Kronikk: Nå skal endelig ungdomsskolen først i køen!

Debatten om det norske utdanningssystemet dreier seg i for stor grad om tidlig innsats på barneskolen, høyere fullføringsgrad på videregående skole, og bedre tilrettelagt høyere utdanning. Debatten ser derimot ut til å glemme det viktigste bindeleddet i hele opplæringen: ungdomsskolen.

Høyre i regjering har gjort mye på utdanningsfeltet. Vi har gjennomført store omlegginger og kompetanseheving på barnehage og barneskole, vi har styrket og tilpasset videregående skole bedre for hver enkelt elev, vi har satset mer på yrkesfag og fagutdanning, og vi har gjort det enklere å ta høyere utdanning uansett hvilket stadiet i livet du er i.

Men vi må være såpass ærlige med oss selv at vi kan anerkjenne at vi har glemt et av hovedelementene i utdanningssystemet vårt – nemlig ungdomsskolen. Ungdomsskolen kan for mange kanskje bare tenkes på som en slags «mellomting» mellom barneskolen og videregående skole, men den er veldig mye mer enn det, og den er for viktig til at vi ikke tar debatten om den. For selv om ungdomsskolen har forandret seg mye fra hvordan den var på 80/90-tallet, bærer den fortsatt preg av gammeldagse strukturer med lite valgfrihet, lite tilpasning, og for stor grad av «one size fits all»-tankegang for elevene.

Mange ungdomsskoleelever opplever lite læring, mister motivasjonen for utdanning, og går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Derfor går nå Høyre inn for en helhetlig reform av hele ungdomsskolen i det nye partiprogrammet vårt. Da skal vi gjennomgå hele ungdomsskolen, og se på hvordan vi skal ta tak i problemene enkeltelever opplever før de får vokse seg for store. Det betyr at ungdomsskolen i større grad må klare å imøtekomme og tilpasse seg enkeltelevenes behov. Da må vi blant annet stille krav til alle elever, enten de er faglig flinke eller trenger litt ekstra hjelp for ikke å bli hengende etter. Og med det så kommer også mer valgfrihet, mer tilpasning, mer læring og mer mestring.

Høyre vil for eksempel stille mye strengere krav til oppfølging av elever med høyt fravær, gi et kompetanseløft til alle som jobber i rådgivningstjenesten, og innføre flere praktisk rettede valgfag. For meg og deg betyr det i praksis at vi blant annet skal slutte med en rådgivningstjeneste som utelukkende sender «flinke» elever på studieforberedende program, og «dårlige» elever på yrkesfaglig program.

En del av det å styrke valgfriheten i ungdomsskolen er å gjøre valgfagene større og bredere, og for Agder Høyre sin del betyr det at vi ønsker at elever skal feks. kunne ta båtførerbeviset, traktorlappen, næringslivskurs mm. i skoletiden. Da blir det mer praksis for elevene, samtidig som sertifikatene kan være relevante for videre jobb og skolegang.

En ungdomsskolereform vil bety at vi endelig kan få gjort noe med det viktige bindeleddet ungdomsskolen er. Reformen er det første steget Høyre tar mot en ungdomsskole som setter valgfrihet, tilpasning og mestring først. Men skal vi få til det er vi nødt til å vise vilje for å sette ungdomsskolen først i køen, og foreløpig ser det ut som at kun Høyre vil gjøre det.

Nicolai Østeby (18)
Fylkesleder for Agder Unge Høyre og stortingskandidat for Høyre i Vest-Agder