KRONIKK: Sørlandet sykehus må svare oss

Vi kan ikke se på at vårt største sykehus forfaller og nedprioriteres. Nå trenger byen og landsdelen et tidsmessig akuttbygg med alle nødvendige fasiliteter. For å lykkes må sykehusledelsen og ledelsen i Helse Sør-Øst vise en betydelig større vilje til åpenhet og debatt om kostnader, modeller, prioriteringer og kvalitet på tjenestetilbudet.

Sørlandet sykehus sliter i motvind. Sentrale fagpersoner har gitt beskjed om at tilstanden på Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsklinikken er under enhver kritikk. Dette kommer i tillegg til akuttmottakets velkjente manglende kapasitet. Og ortopediskandalen er fortsatt ikke fullt ut avklart.

Sykehusledelsen sier de tar ansvar. Men de mange artiklene her i Fædrelandsvennen viser at det nå er behov for kraftige endringer. I mandagens avis leser vi at «de tillitsvalgte har fått nok». Nå spørs det om ikke befolkningen som er avhengige av sykehuset også har fått nok.

Vi kan ikke se på at vårt største sykehus forfaller og nedprioriteres. Nå trenger byen og landsdelen et tidsmessig akuttbygg med alle nødvendige fasiliteter. For å lykkes må sykehusledelsen og ledelsen i Helse Sør-Øst vise en betydelig større vilje til åpenhet og debatt om kostnader, modeller, prioriteringer og kvalitet på tjenestetilbudet. Beslutningene som fattes må skje i åpenhet til det beste for Agders samlede befolkning. Skal politikerne kunne bidra, må vi kjenne grunnlaget for beslutningene som fattes, de ulike modellene og konsekvensen av valgene. Et tidsmessig akuttbygg med alle nødvendige fasiliteter ved Sørlandet sykehus (SSK), kan være landsdelens største regionbyggende prosjekt akkurat nå.

Det er en kjensgjerning at dagens sykehusstruktur er krevende. I sykehusets Utviklingsplan 2030 er det understreket at: «dagens driftsmodell er ikke økonomisk bærekraftig og gir økonomiske utfordringer når det gjelder behandlingskapasitet, faglig kvalitet og rekruttering av spesialister. Det er nødvendig med betydelig omlegging i årene fremover». Politisk har det så langt ikke vært vilje til å endre strukturen. Slik jeg ser det, har vi i lengre tid sett klare signaler på at dersom strukturen ikke kan røres, må det skje radikal endring på andre felt. Spørsmålet er om det i det hele tatt finnes vilje og tilstrekkelig med innovasjonsmuligheter til å sikre bærekraften for fremtiden. Å løpe fortere og tenke smartere fra dag til dag, gir ikke de nødvendige resultatene.

Samarbeidsmodellen kunne gitt nytt akuttbygg og bedre sykehustjenester

Sykehusets ansatte, politikere og sykehusbrukere ble svært forbauset da samarbeidsmodellen mellom Kristiansand kommune og sykehuset om akuttbygget ble skrinlagt. Den samarbeidsmodellen som ble utviklet av Kristiansands tidligere ordfører Harald Furre, rådmann Ragnar Evensen og sykehusets tidligere direktør Jan Roger Olsen hadde potensial til å bli en slik innovativ løsning som kunne bidradd til å skape en ny virkelighet og bedre sykehustjeneste.

Modellen er basert på tanken om at flere offentlige aktører kan samarbeide til felles beste. Et slikt konsept ville gi store synergier ved samlokalisering av ny legevakt og nytt akuttmottak, og en lenge etterlengtet kvinneklinikk og ny fødeavdeling. Ambisjonen var nytt akuttbygg innen 2025.

Den samme utbyggingsmodellen som Helse Sør- Øst og Sørlandet sykehus nå har skrotet, brukes med stor suksess i Oslo i den pågående byggingen av ny storbylegevakt og nye Aker sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helse Sør-Øst har altså prinsipielt godkjent modellen. Også stortingspolitikerne i helse- og omsorgskomiteen har bifalt bruken av modellen (Innst nr 255 S (2019-2020)).

Denne modellen ble altså oppfattet som et godt og realistisk alternativ som kunne få bred støtte. Men hva skjedde? Og hvor stoppet det opp? Hvordan har Sørlandet sykehus selv arbeidet med modellen?

Ifølge Fædrelandsvennen 14. mai var det Helse Sør-Øst som avslo samarbeidsmodellen med argumentasjon om at den var uhensiktsmessig og i tillegg ville forstyrre byggeprosessen. Det fortjener en grundigere forklaring, ettersom samme modell i Oslo oppfattes både smart og effektiv.

De siste dagers mediestorm har også vist at reaksjonene på det reduserte akuttbygget ikke bare handler om skala. Like viktig er alle spørsmålene som nå reises om hvilke prioriteringer som ligger til grunn for at kvinneklinikken, føden, og barn- og ung-tilbudene blir prioritert bort i det nedskalerte prosjektet.

I Mulighetsstudien for nytt akuttbygg SSK, datert 23.2.2018, ble det presisert at erfaringene fra sykehuset tilsier at ombygging inne i et sykehus i drift, er tidkrevende, dyrt og belaster drift og produksjon. Kost-nytteeffekten er derfor vesentlig lavere enn om utvidelser kan skje ved tilbygg. Så mange spørsmål krever svar.

• Har valget som ble tatt i det reduserte alternativet vært drøftet med fagmiljøene internt?

• Hvilke utredninger om kvalitet og kostnader ble lagt til grunn for denne prioriteringen? Og ikke minst; hvilke overordnede strategivalg er prioriteringen forankret i?

• Hva skjedde med sykehusets vilje og evne til å vise åpenhet?

Hvis vi på Sørlandet har sovet i timen – hva må til for å få toget på skinner igjen? Hvordan kan Sørlandet sykehus samvirke med landsdelens politikere for å løse utfordringene?