Landsmøtetale: Oda Oline Omdal
Her kan du lese innlegget som ble holdt under behandlingen av Høyres storresolusjon på tema skole.
Landsmøtetalene kan ses her.
Dirigenter, gode landsmøte
Skjerm eller ikke skjerm. Det virker å være det store spørsmålet i debatten om fremtidens skole.
Når jeg tenker på da jeg gikk på barneskolen – tenker jeg på kappløpet jeg hadde til PC-trallene mot guttene som var både høyere enn meg og raskere enn meg. Jeg rakk aldri frem tidsnok til å få en av de beste og nyeste pc’ene, og ble gjerne sittende å vente i ti minutter på at den tunge mursteinen av en datamaskin skulle skru seg på.
Når vi nå har forslag om å fjerne skjermen totalt fra grunnskolen, glemmer vi en viktig ting. Nemlig at de som faktisk har store lese- skrive og regnevansker – kan ha svært godt utbytte av digitale hjelpemidler.
Det kappløpet jeg tapte på vei til pc-skapet, vil antakelig de mest ressurssvake elevene tape i dagens skole, dersom vi nå vedtar å kaste alle skjermer ut av skolen. De får ikke samme muligheter til å tilegne seg kunnskap, fordi de er avhengig av digitale hjelpemidler.
Landsmøte, misforstå meg rett. Det er utvilsomt store ulemper med å gi barn en skjerm for tidlig. Det påvirker konsentrasjon, det kan påvirke evnen til å lese og sette seg inn i lengre tekster.
Men jeg kommer ikke til å godta historiefortellingen om at skjerm er utelukkende negativt, for det er det ikke.
I debatten glemmer man også at de aller fleste, faktisk nærmere 80 prosent av dagens 9-11 åringer, har en egen digital enhet hjemme. For mye skjermtid blant unge er ikke et skole-problem. Det er et samfunnsproblem.
Vi skal stille krav til innhold, til pedagogikk og til kvalitet ved bruk av skjerm Skjermen bør brukes som et supplement til skolebøker – ikke motsatt, slik det gjerne er idag. Men vi kan ikke vende ryggen til verktøy som gjør skolen mer tilgjengelig for de elevene som trenger det mest.
I denne debatten må vi huske hva det betyr å forandre for å bevare.
