Utvide aktivitetsplikt for sosialhjelpmottagere

n Se opptak av talen HER n n
n
n

Dirigenter,

«Elitist-Erna på sitt verste», klinte Audun Lysbakken til med i VG på fredag. Jeg har en merkelig følelse av å hørt det før.

Forslaget om å utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpmottagere handler ikke bare om å sikre bærekraften til vår velferdsstat. Det handler først og fremst om å ta mennesker på alvor.

Å ha noe å stå opp for er essensielt for vår psykiske helse. På jobben får man et sosialt nettverk og man opplever mestring.

For et par år siden ble jeg syk, med etterfølgende dårlig fysisk og psykisk form. Ingen krevde at jeg stilte opp på skolen, og jeg buret meg inne i leiligheten og havnet i den velkjente onde sirkelen.

Landsmøte, jeg er smertelig klar over at mitt liv er langt fra mange av dem som mottar sosialhjelpordninger.n

Men følelsen av ensomhet og meningsløshet var nok ganske lik den mange av dem som står utenfor opplever, en følelse jeg ikke unner min verste fiende.

Audun Lysbakkens tro på at det å passivt motta ytelser vil bunnskrape statskassen, men aller verst; bunnskrape hver og en av dem som av en eller annen grunn trenger fellesskapets hjelp.

«Mennesker, ikke milliarder», lyder mantraet, men hva er vel bedre enn når vi kan si «mennesker og milliarder».

n
n

n
n