Les Haagens innlegg i trontaledebatten her

Regjeringen har lagt frem sine prioriteringer for de neste fem årene. Nedenfor kan du lese hva vår Stortingsrepresentant Haagen Poppe mener om de! (video finner du nederst i saken)

Ærede president,

Det lokale selvstyre er under press. Denne sal har de seneste årene pålagt kommunene stadig flere detaljkrav, har ilagt unødvendig strenge vern og innskrenket lokale folkevalgtes muligheter til å ta vettuge valg og lokale hensyn.

For Norge er langstrakt og mangfoldig, og det som fremstår som gode ideer i denne sal, er ikke nødvendigvis en god idé ute i alle kommuner. Det er en gryende anerkjennelse, også langt inn i tutti-fruttikoalisjonen, om at vi har gått for langt. Og at det er på tide med en dereguleringsreform av kommunal sektor og av plan- og bygningsregimet, slik at makten flyttes fra statsforvaltere til lokale folkevalgte.

President! De negative eksemplene på hva våre velmente vedtak og forvaltningens oppfølging av dem betyr ute i kommuner, og for folk og bedrifter begynner å bli lang.

I Setesdal har Statsforvalteren lagt frem en tiltaksplan for villrein som vil gjøre bruken av natur vanskeligere for både setesdøler og turister. Bruken av støyler og områder som grunneiere har forvaltet godt i generasjoner skrenkes inn med et stadig strengere verneregime. 

I Risør nektet Statsforvalteren en familie å bygge en enkel, tradisjonell kvist på taket på huset som ligger i utkanten av det bevaringsverdige bysentrum. Er det ingen andre hus med kvist i området? Å joda, jeg teller minst syv innen hundre meter. Hele kommunestyret støttet kvisten. Men det var i strid med overordnet plan, må vite.

President, denne sal ønsker både mer vern av natur, at kulturminner blir tatt vare på og at strandsonen ikke bygges ned. Men også folk og bedrifter i hele landet. Vi ønsker det beste for barna våre og de eldre, men også mer handlingsrom i kommunene. Alle disse konkrete vektingene av ulike hensyn er det umulig for oss i denne sal å foreta. Litt oftere må vi stole på at vettet er jevnt fordelt og holde fingrene av detaljstyringsfatet.

Byråkratiets makt må selvsagt også utøves med klokskap og evne til å tolke de folkevalgte politikerne intensjoner. Men vi trenger også flere folk i denne sal som kan si «nei» når velmenende kollegaer ønsker enda en regulering, plan eller lov! 

Ute i Eidsvolds-galleriet, president, står bysten av sørlendingen Søren Jaabæk. Han fikk i sin samtid økenavnet «Neibæk» for sin motstand mot økte offentlige utgifter og byrder. La oss ved inngangen til denne stortingsperiode inspirere av salig Jaabæk og alltid stille oss spørsmålet når vi skal ta stilling til en ny lov eller regulering: «Kan vi si nei»?