Regjeringens klimaplan spiller på lag med landbruket

Klimagassutslipp er den største utfordringen verden står overfor og landbruket vil ha en sentral rolle i å løse problemet.

Dette har næringen for lengst forstått selv og i 2019 var de den aller første næringen som inngikk en forpliktende avtale med regjering om kutt i klimagassutslipp.

Vi er svært imponerte over et fremoverlent landbruk som de siste årene har satt klima og miljø øverst på dagsorden blant annet ved å lage en egen klimaplan for hvordan utslippene kan reduseres uten at det går utover matproduksjonen.

For regjeringen ble det derfor helt naturlig å bygge på avtalen mellom staten og jordbruket i det videre klimaarbeidet i landbruket hvor det er satt ambisiøse mål.

Når det er sagt; Hovedoppgaven til jordbruket er å produsere mat. Utslippene fra jordbruket kan ikke fullt ut fjernes og det er derfor rimelig at jordbruket reduserer sine utslipp i mindre grad enn andre sektorer.

Norsk jordbruk skal produsere det forbrukere etterspør på en klimasmart og bærekraftig måte. Flere bønder vil nok ta i bruk klimakalkulatoren som gir bonden oversikt over klimautslipp på egen gård og om hvordan det kan kuttes. Det arbeides også aktivt med tiltak innen gjødsling, utvikling av for, avlsutvikling, energi og ikke minst god agronomi og dyrehelse.

Satsing på skogbruk vil bidra til økt karbonbinding. I dag står skogen for omtrent halvparten av de årlige klimagassutslippene i Norge, og potensialet for mer binding gjennom aktivt skogbruk er sentralt i det grønne skiftet. Her viser WoodWorks klyngesatasing i Trøndelag vei gjennom arbeidet med økt anvendelse av tre og fiber. Fossile ressurser kan faktisk langt på vei erstattes av tre.

Vi skal også arbeide med matsvinn. Kasting av mat er en sløsing som er dårlig for klimaet. Her må både industrien, butikkene, staten og vi forbrukere ta et ansvar. Dette er også en del av klimaavtalen med jordbruket.

Jordbruket skal alltid produsere det forbrukeren etterspør som vi har forutsetninger for å produsere i Norge. Dette gjelder også når forbruket måtte endre seg. Det er også et mål at vi skal klare å produsere mer av det vi spiser av frukt og grønt selv. Østfold er i tet mht kortreist korn, frukt og grønt. Samt ikke minst en rekke varer fra dyrehold som er i gourmet klassen ikke bare i Østfold, men i hele landet!

Vi ser fram til å følge med på klimaarbeidet i landbruket som er godt i gang og er sikre på at målene om å kutte 5 mill tonn co2 ekvivalenter vil nås innen 2030.

Signert Høyres landbruksnettverk som består av:

Ingunn Foss (Agder), Ingjerd Schou (Østfold), Guro Angell Gimse (Trøndelag), Margunn Ebbesen(Nordland), Torill Eidsheim (Vestland), Frida Melvær (Vestland), Margret Hagerup (Rogaland), Elin Rodum Agdestein (Trøndelag), Bente Stein Mathisen (Akershus), Marianne Synnes Emblemsvåg (Møre- og Romsdal), Anne Kristine Linnestad (Akershus), Liv Kari Eskeland (Vestland), Solveig Sundbø Abrahamsen (Vestfold og Telemark), Kristin Ørmen Johnsen (Viken), Aase Simonsen (Rogaland), Lene Westgård Halle (Vestfold og Telemark), Marianne Haukland (Troms- og Finmark)