Resolusjon: En skole der det er lov å lykkes

Resolusjonen «En skole der det er lov å lykkes» ble behandlet og vedtatt av Agder Høyres fylkesårsmøte den 7. mai 2022. Hele teksten kan du lese under.

Høyres redaksjon Sist oppdatert: 8. mai 2022 Ca. 11 minutter lesetid

Hver høst står forventningsfulle seksåringer i skolegården klare til å begynne på skolegangen. De står foran 13 år med prøving og feiling, medgang og motgang. Vår oppgave som politikere er å sørge for at de møter en skole som gir dem muligheten til å skape seg den fremtiden de selv ønsker. Mye er godt i norsk skole, men selv ikke etter åtte år med Høyre i regjering er tilstanden god nok. Fremdeles er det norske utdanningssystemet i for liten grad tilpasset hver enkelt elev. Både de elevene som mangler motivasjon til å sitte 13 år sammenhengende på skolebenken, og de elevene som ønsker å få større utfordringer, bør møte en skole som er tilpasset dem. Agder Høyre vil derfor ha en skole med mer valgfrihet, mindre ensretting og tidlig innsats, slik at flere elever fullfører. Samtidig må vi fokusere på grunnleggende ferdigheter og utstyre morgendagens samfunnsborgere med den bagasjen de trenger for å leve meningsfulle liv. Den norske skolen skal preges av kvalitet i alle ledd, og vi skal prioritere kunnskap og lærerens kompetanse. Da vil flere elever fullføre og bestå skoleløpet, og lykkes i livet.

Et løft for talentene

Den norske skole er ikke tilpasset dem som trenger flere utfordringer og som ønsker at læringen skal foregå i et høyere tempo. Statistikk viser at 10 til 15 prosent av elever i Norge har stort læringspotensial. For Agder utgjør dette 1 705 elever. Vi må møte elevene som er sultne på mer læring og kunnskap med flere utfordringer, for på skolene i Agder skal det være lov å lykkes.

Agder Høyre vil:

  • Identifisere elever med stort læringspotensial.
  • At det skal bli enklere å gi barn som vurderes som skoleklare, anledning til å begynne på skolen tidligere.
  • La alle aktuelle ungdomsskoleelever ta fag fra videregående nivå.
  • La alle aktuelle videregåendeelever ta fag på universitet, høyskole eller fagskole.
  • Gi alle elever reelt tilpasset undervisning, og gjennomføre prøveprosjekt med nivådelte klasser på videregående nivå.
  • Justere opplæringsloven for å tydeliggjøre at tilpasset opplæring også inkluderer elever med stort læringspotensial.
  • Opprette IB-linjer på flere offentlige videregående skoler.
  • Arbeide for flere internasjonale skoler, både offentlige og private.
  • Opprette talentklasser på videregående nivå innenfor flere studieretninger.
  • Opprette en talentpris i Agder for elever på videregående nivå som har utmerket seg akademisk og innen yrkesfag.
  • Øke bruken av vitensentre. Samt jobbe for å få lokalisert et regionalt talentsenter i realfag knyttet til Vitensenteret på Sørlandet.

.

Tidlig innsats og ekstra hjelp for dem som trenger det

Tidlig innsats fostrer mer læring og jevner ut forskjellene mellom elevene, og alle dem som synes den ordinære undervisningen i klasserommet er for vanskelig må få tilstrekkelig hjelp. Også disse elevene skal også få muligheten til å lykkes, og vi må sikre at alle som sliter faglig blir fanget opp tidlig i skoleløpet. Dagens system fører i for stor grad til at mange barn ikke får godt nok innpass i fellesskapet, til at de får hjelp for sent og gis et dårligere læringsutbytte. Det er få insentiver til å legge til rette for at barn med behov for særskilt tilrettelegging får et inkluderende og tilpasset tilbud i den ordinære skolen.

Agder Høyre vil:

  • Foreta systematisk kartlegging av barnas ferdigheter før skolestart, og sikre at skolen har tilgang til denne informasjonen ved skolestart.
  • At elever med behov for særskilt tilrettelegging skal få dette så tidlig som mulig i skoleløpet av kvalifiserte og utdannede spesialpedagoger.
  • Videreføre skolens plikt til intensiv opplæring fra 1.-4. trinn i lesing, skriving og regning.
  • At alle skolene i Agder sertifiseres som dysleksivennlige skoler.
  • Gi alle elever tilbud om gratis sommerskole ved overgangen mellom grunnskolen og videregående skole.
  • Bygge opp under prinsippet om «minst restriktive plassering», som innebærer at alle barn og unge, så langt det er mulig, skal ha tilhørighet i fellesskapet.
  • Innføre et tilbud om 11. skoleår
  • Innføre rett til opplæring i kompenserende hjelpemidler fra 8.trinn.
  • Gjennomføre et stort og varig kompetanseløft i spesialpedagogikk for ansatte i barnehage og skole.

Mer valgfrihet og mangfold i norsk skole

Elever er forskjellige, og derfor mener Agder Høyre at vi må gi dem mest mulig frihet til å forme egen skolehverdag innenfor de rammene vi setter. Fritt skolevalg er den beste løsningen når elevene skal søke videregående opplæring. Denne rettigheten ble vedtatt av Solberg-regjeringen, men blir reversert av Ap og Sp før den ble satt ut i live. Det skal ikke være foreldrenes postnummer som avgjør skoleplassen, det skal være elevens valg. Vi må også ha et mangfold av skoler å velge mellom, der profilskoler og friskoler er et godt supplement.  Dagens regjering har startet arbeidet med å stramme inn friskoleloven ved å fjerne profilskoler og gjøre det vanskeligere å utvide og starte nye friskoler. Dette vil bety mindre mangfold og valgmuligheter for elevene og er det motsatte av det Høyre ønsker.

  • Innføre rett til nivåvalg i basisfagene norsk, engelsk og matematikk fra 5. klasse, slik at elevene til enhver tid kan velge nivå på undervisningen i samråd med lærer.
  • Ha nasjonalt fritt skolevalg i videregående skole.
  • Godkjenne og gi statlig støtte til alle friskoler som oppfyller kravene i opplæringsloven.
  • Etablere profilskoler på ungdomstrinnet, slik at ungdomsskoletilbudet blir mer mangfoldig, og slik at elever på ungdomstrinnet kan fordype seg på ulike områder.
  • Innføre fritt nivåvalg i videregående skole etter modell fra IB, der elevene kan velge standardnivå eller høyere nivå i fellesfagene.
  • At det ved skolebytte alltid skal være mobber som må bytte skole, ikke den som blir mobbet.

.

Alltid en åpen dør

Dessverre finnes det elever i Agder som våkner om morgenen og som gruer seg til å dra på skolen. I våre skoler går det elever som synes hverdagen byr på flere utfordringer enn glede, elever som ikke får hjelp, fordi hjelpen ikke finnes eller bare er der en gang i uken. Vi er derfor nødt til å prioritere skolehelsetjenesten, spesielt etter pandemien. Å investere i helsesykepleiere og skolepsykologer er en investering i fremtiden. Agder-skolene må møte elever med åpne armer og med den rette kompetansen for å håndtere dem som sliter og har det vondt.

 Agder Høyre vil:

  • At alle videregående skoler skal ha helsesykepleiere på skolen hver dag, og at fylkeskommunen skal bidra økonomisk frem til fylkene blir nedlagt.
  • Ansette flere skolepsykologer.
  • At helsesykepleierne skal kunne henvise til psykolog, og at alle skal få tilbud om time senest innen en måned etter henvisning.
  • Gi lærere opplæring i hvordan man oppdager elever med psykiske lidelser eller utfordringer.
  • At alle elever skal kunne gi tilbakemelding på hvordan de trives og lærer på skolen, for eksempel gjennom en elevundersøkelse.
  • At alle kommuner har nulltoleranse for mobbing.
  • Gi skolen mulighet til å gripe inn overfor elever som mobber medelever over internett, selv om mobbingen foregår etter skoletid.
  • Innføre handlingsplikt for skoleeiere til å sette inn tiltak på skoler med vedvarende problematikk knyttet til mobbing og skolemiljø.
  • Innføre en nasjonal tilsynsliste for skoler med vedvarende problematikk knyttet til mobbing og skolemiljø til tross for tiltak innført av skoleeier. En nasjonal innsatsgruppe skal følge opp skolene på tilsynslisten.

Styrk dannelsesaspektet

I en tid hvor antidemokratisk tankegods er på fremmarsj på vårt kontinent, er det ytterst viktig at dannelsesaspektet i utdannelsessystemet styrkes. Et bredt kunnskapsspekter er nødvendig for å kunne danne egne selvstendige meninger, som igjen er en forutsetning for demokratiet og sterkt sosialt samhold. Og for å forstå morgendagen, må man vite noe om gårsdagen, også i et praktisk yrkesliv og som en aktiv samfunnsborger.

Agder Høyre vil:

  • Vektlegge dannelsesaspektet og kunnskap om norsk og felleseuropeisk kulturarv og historie i norsk skole.
  • Beholde det særlige fokuset på kristendom i KRLE-faget.
  • Alle ungdomsskoler skal styrke elevenes opplevelse av viktigheten av menneskeverd og demokrati, ved å gjennomføre egnede aktiviteter, for eksempel å besøke nazistenes Holocaust-leirer.
  • Vektlegge den viktige kulturelle, historiske og litterære betydningen av de ulike målformene, men fjerne egen karakter i sidemål.
  • Beholde lekser og lære elever verdien av arbeid og egeninnsats.
  • Pålegge skoleeiere å gi elevene i grunnskolen et opplæringstilbud fem dager i uken.
  • Redusere skjermbruken i klasserommene og prioriter bøker foran iPad/PC på barneskolen.

Morgendagens skole

Agder Høyre mener vi må ta klare valg når vi skal forme morgendagens skole. Vi har begrensede ressurser, og må derfor prioritere det viktigste. Økt bruk av teknologi vil stille krav til økt kompetanse, og vi må heller ikke være fastlåst i dagens strukturer og skoleeier-forhold dersom annen organisering vil være mer hensiktsmessig. Det avgjørende må alltid være hva som gir best læringsutbytte for elevene.

Agder Høyre vil:

  • Vurdere å flytte styringen av videregående skoler fra fylkeskommunene til kommunene, også før fylkeskommunen nedlegges.
  • Prioritere ressursene på elevenes læring, ikke skolemat.
  • Prioritere å styrke den digitale kompetansen til lærerne.
  • Ikke utvide skoledagen uten at også læringskravene økes.
  • At skoleeiere skal bruke ekstra ressurser på de skolene hvor elevene har svake resultater på kartleggingsprøver.

Gode lærere er det aller viktigste for en god skole

Læreren er den viktigste faktoren for elevenes mestring og læringsglede, og alle elever fortjener å møte en kvalifisert lærer i klasserommet. Med Solberg-regjeringen økte statusen til læreryrket. Flere søkte lærerutdanning, flere fullførte og vi fikk 2000 lærerspesialister. Nå reverserer Ap og Sp mange av de ordningene som viste seg å ha god effekt. Det er derfor viktigere enn noen gang at kommunene prioriterer lærerne.

Agder Høyre vil:

  • At kommunene prioriterer videreutdanning av lærere.
  • Sørge for at alle kommuner har planer for å oppfylle kompetansekravene i norsk, matte og engelsk som trer i kraft i 2025 for alle lærere.
  • Ha flere yrkesgrupper inn i skolen for å bygge laget rundt eleven og la lærerne fokusere på sine kjerneoppgaver.
  • Innføre flere karriereveier i skolen som skal gi lærere mulighet til å spesialisere seg og motta høyere lønn.
  • Fjerne unødvendige rapporteringskrav.
  • Gi læreren større grad av pedagogisk frihet, og stimulere til økt bruk av forskningsbaserte, alternative undervisningsmetoder.

Vi trenger en ungdomsskolereform

For mange elever går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Det er store forskjeller mellom elever, høyt fravær og mange opplever lite motivasjon og mestring. Høyre vil ha en ungdomsskole med tilpasset opplæring, som løfter guttene like bra som jentene og som forbereder elevene bedre for videregående opplæring, særlig yrkesfag.

Agder Høyre vil:

  • At kommunene innfører systematisk oppfølging av fravær i ungdomsskolene og at foresatte får automatisk digital beskjed ved alle typer fravær.
  • At kommunene innfører praktiske valgfag som inspirerer til yrkesfaglig utdanning.
  • Styrke samarbeidet mellom ungdomsskolene og arbeidslivet.
  • Ha en tverrfaglig rådgivertjeneste, godt samarbeid mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene, og satse på kompetanseheving for rådgivere.
  • Gi flere elever muligheten til å forsere fag eller skoleår når de er motiverte for det.
  • Innføre en grense på 10% fravær i ungdomsskolen. Skoleeier skal ha tiltak som settes inn når en elev overskrider grensen.
  • At skoleeier skal etterstrebe å tilby minimum fem ulike valgfag på hver ungdomsskole.

Kartlegg konsekvensene av pandemi-skolen

Pandemien har preget norsk barnehage og skole i nesten to år. Vi har så langt ikke nok kunnskap om konsekvensene av pandemien for barn og elever. Forskningen pågår, og de datakildene som vi har dekker noen tema, men ikke alle områder som kan ha blitt berørt av pandemien. Det er også for tidlig å se eventuelle langsiktige konsekvenser av pandemien i den statistikken vi vanligvis bruker for å vurdere læringsresultater og gjennomføring. I de kommende årene blir det avgjørende å følge utviklingen til «korona-kullene» nøye slik at kunnskapshull tettes og at de gis de samme forutsetninger for å lykkes som alle andre.

Agder Høyre vil:

  • Sikre tilstrekkelig forskning på konsekvensene av korona-pandemien.
  • Vurdere tiltak som kan bidra til å ta igjen tapt læring, eksempelvis kortere sommerferie i en overgangsperiode.

Et løft for yrkesfagene

Er du flink med hendene, har du grunn til å være stolt. Holdningen om at akademikere har høyere status enn håndverkere, skal til livs. Bøker og lange utdannelser er ikke den eneste veien til det gode liv. Allerede i grunnskolen skal barn lære at det finnes andre muligheter for å lykkes, og barnas praktiske evner skal også inngå i lærernes pedagogiske vurdering. I dag er det er for få elever som velger yrkesfag, og yrkesfag har ofte blitt løsningen for umotiverte elever som sliter på skolen. Mange yrkesfagelever får heller ikke fullført utdanningen sin, enten fordi de slutter på skolen, eller fordi de ikke får lærlingplass. Agder Høyre vil heve statusen til yrkesfaglige linjer, sikre flere lærlingplasser og arbeide for at flere velger og fullfører yrkesfaglig opplæring.

  • Gjøre teorien på yrkesfag mer yrkesrettet.
  • Gi yrkesfagelever flere muligheter til å velge teoretiske fag med relevans for deres fag, eksempelvis realfagsmatematikk og fysikk.
  • Øke utstyrsstipendet, slik at det dekker de reelle utstyrskostnadene yrkesfagelever har.
  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
  • Fortsette styrkningen av fagskolene, og sørge for at de blir arenaer for livslang læring.
  • Etablere flere delte yrkesfagveier i skolen, der opplæring i praksis kan starte fra første skoleår, og der større deler av utdanningsløpet skjer i bedrift eller hos det offentlige.
  • At lærlinger som står i fare for å ikke gjennomføre opplæringen, skal motta støtte fra fylkeskommunene, for eksempel gjennom mentorordninger.
  • At lærlinger som står i fare for å ikke gjennomføre opplæringen, skal motta støtte fra fylkeskommunene, for eksempel gjennom mentorordninger.
  • Satse på studieretninger som dekker næringslivets fremtidige kompetansebehov.