Resolusjon: Engelskkravet hindrer flyktningers utdanningsløp og integrering
Resolusjonen «Engelskkravet hindrer flyktningers utdanningsløp og integrering» ble behandlet og vedtatt av Agder Høyres fylkesårsmøte den 17. april 2021. Hele teksten kan du lese under.
Vi lever i en internasjonal verden, der engelsk er kommunikasjonsspråket. Ungdommene våre har gode engelskkunnskaper, og engelskfaget står sterkt i norsk skole. Men innvandrere og flyktninger kommer ofte fra land der engelsk står mye svakere. Ikke alle har lært engelsk på skolen. Hvis de har hatt engelsk, er kvaliteten på opplæringen som regel dårligere enn i Norge. Hva skjer når de som kommer hit, ønsker å bygge videre på sin kompetanse?
Joy er flyktning fra Kongo. Hun har gått noen år i grunnskolen i hjemlandet, men skolespråket var fransk. I Norge har hun tatt norskopplæring og grunnskole for voksne. Hun har gode karakterer i alle fag, unntatt i engelsk, der hun er nybegynner. Hun har praksis på et sykehjem, og ledelsen oppfordrer Joy til å ta fagbrev som helsefagarbeider. Problemet er at Joy først må ta eksamen i engelsk i grunnskolen, før hun kan komme inn på videregående skole og bli helsefagarbeider. Joy er 40 år, og alenemor med fire barn. To år med introduksjonsprogram er ikke nok for å lære seg to nye fremmedspråk som voksen. Joy er et typisk eksempel på voksne som forsinkes, eller stoppes i sine utdanninger på grunn av engelskkravet. Kan vi tenke oss yrker der man ikke trenger engelsk, eller der andre språk (fransk, spansk, arabisk og lignende) kan erstatte engelsk? På Oslos sykehjem vil arabisk og punjabi/urdu ol. være like relevante språk å beherske for en helsefagarbeider, som engelsk. Likevel er engelsk et ufravikelig krav. Og nylig har all engelsk på yrkesfag blitt lagt til Vg1, noe som gjør tiden til modning i faget enda kortere.
Agder Høyre foreslår at regjeringen
- Åpner for at voksne elever på yrkesfag kan søke om fritak for engelsk, og i stedet avlegge eksamen i eget valgt fremmedspråk på tilsvarende nivå.
