Resolusjon: Kraft på Agder

Resolusjonen «Kraft på Agder» ble behandlet og vedtatt av Agder Høyres fylkesårsmøte den 7. mai 2022. Hele teksten kan du lese under.

Særlig på Agder vet vi at fremtiden er elektrisk. Dette krever at vi bygger opp kapasiteten og øker kraftproduksjonen. Jobben kan bli et eventyr for leverandørindustrien og andre i regionen. Men det krever mer forutsigbarhet for forbrukere, frivillighet og næringsliv enn hva vi nylig har opplevd.

Strømmarkedet og strømpriser

Vinteren 2022 har strømprisene i Agder vært ekstreme. Strømprisene vil alltid variere og på kort sikt må slike ekstremsituasjoner møtes med sterke omfordelende tiltak slik at forbrukere, frivillighet og næringsliv kompenseres samtidig med de økte utgiftene. På lengre sikt vil god Høyre-politikk alltid være å redusere skatter- og avgifter for både privatpersoner og næringsliv når inntektene til staten øker. Kraftmarkedet er komplisert. En av de største årsakene til de høye strømprisene var at gassprisen rett før julen 2021 ble ni ganger høyere enn normalt. Prisen på kull og CO2-kvoter økt også kraftig, samtidig som Frankrike i desember hadde 15 av 56 atomreaktorer ute av drift. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har ytterligere påvirket både tilgangen på kraft og prisen på kraft i Europa. Til tross for at strømprisene i Norge gjentatte ganger har satt nye rekorder, har de til dels vært betydelig lavere enn i resten av Europa.

Sett i et historisk perspektiv er det 30 år siden kraftmarkedet ble liberalisert, og snittprisen på strøm var høyere fra 1980-1990 enn fra 1990-2020. Norge har nå 17 mellomlandsforbindelser for strøm, hvorav det er de to siste som har skapt mye debatt i senere tid: Kablene til Tyskland og Storbritannia. Norge opplever prissmitte fra Europa gjennom mellomlandsforbindelsene, samtidig er det et faktum at Norge tjener svært mye penger på høye gasspriser og høye strømpriser. Vi har hatt mellomlandsforbindelser for overføring av kraft siden 1960 og det har vært bred politisk enighet om at dette har vært riktig for å sikre forsyningssikkerheten i Norge i tørrår, og for å hindre at for mye kraft går til spille i våte år. I 2020 var spotprisen på kraft gjennom året 10 øre/kWh i snitt, og ca. 15 TWh gikk rett på havet fordi magasinene var fulle. Til sammenlikning var gjennomsnittlig spotpris 76 øre/kWh i 2021. Vi har dermed gått fra den ene ekstremiteten til den andre.

Kraftmarkedet og sikkerhetspolitikk

I en stadig mer urolig verden er gjensidig avhengighet av hverandre den viktigste garantien vi har mot krig og konflikt. Vår tilknytning til det europeiske kraftmarkedet gir oss en sikkerhetspolitisk garanti som knytter våre alliertes interesser til våre. Energi vil alltid være en ressurs og et gode som er viktig i internasjonal storpolitikk. Et integrert kraftmarked med våre allierte gir oss ikke bare sikkerhetspolitiske garantier, men en realpolitisk og nødvendig innsats for å beskytte Norge. Europas avhengighet av russisk gass gjør problemstillingen mer aktuell enn noen gang.

Sterkere forbrukere

Strømforbrukeren – deg, meg og arbeidsplassen vår – har stor betydning for utviklingen. Det bør bli enklere og rimeligere for forbrukere å investere i egne småskala kraftproduksjonsanlegg, der solceller er mest aktuelt.  Samtidig er den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes, og her må alle bidra.

Økt kraftproduksjon

Fremover er løsningen å øke norsk, bærekraftig kraftproduksjon. Kraftig. Muligheten som skiller seg fra resten er potensialet som ligger i havvind. Store deler av Agders næringsliv og leverandørindustri vil kunne få økt portefølje og omsetning som følge av havvindsatsingen. Det er nødvendig at det legges opp til en langsiktig satsing på havvind som samtidig løser avhengigheten av tilgangen på nok areal.

Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble åpnet for fornybar energiproduksjon juni 2020. Første fase av Sørlige Nordsjø II er på 1500 MW, eller om lag 7 TWh i året som tilsvarer kraftforbruket til 460 000 husholdninger. Feltet ligger sør-vest for Agder og har et skissert volum på det dobbelte. Feltet ble lyst ut av Solberg-regjeringen sammen med Utsira Nord, vest for Haugesund. Det vil ta noen år før områdene er ferdig utbygget, men det planlagte eventyret ligger både tidsmessig og geografisk på trappene til Agder.

Dagens regjering har besluttet at kraften fra første fase av Sørlige Nordsjø II (1500 MW) skal sendes til det norske fastlandet og at auksjon skal være hovedmodell for tildeling av areal til havs. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan andre fase skal kobles til nettet etter at NVE har utredet ulike nettløsninger for vindkraft til havs og hvilke effekter dette vil ha på kraftsystemet. Regjeringen har besluttet å gi Statnett ansvaret for å planlegge nettet til havs i tråd med retningslinjer gitt av departementet og basert på innspill og dialog med havvindaktørene.

Det er viktig å skape forutsigbarhet for næringene med å åpne opp for flere prosjekt, også etter at Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er ferdig utbygd. Norges fordel er verdens beste fagarbeidere, ingeniører og leverandørindustri, og at store deler av dette finnes på Agder. Med en så god kompetanse og tilgang til ren kraft, har vi de beste forutsetninger for å bli en grønn industrigigant. 

Alle former for kraftproduksjon har betydning. Men Norge og Agder må legge de store satsingene der vi har naturgitte, kompetansemessige eller næringsmessige konkurransefortrinn. Potensialet i havvind skiller seg fra potensialet i andre former for kraftproduksjon, og Agder Høyre mener derfor det er her Agder bør satse.

Vannkraft

Vannkraft er viktig for Agder og potensialet for økt produksjon ved oppgradering av eksisterende vannkraftverk bør utnyttes. Vernede vassdrag skal det vises særlig varsomhet med. Skånsom utbygging kan vurderes dersom området er flomutsatt og der hvor en utbygging bidrar til flomdemping. Det er ikke aktuelt å legge vernede vassdrag i rør, og fossefallene skal bestå. Men, det bør føres en mer liberal saksbehandling for utbygging av småkraft i sidevassdrag til vernede vassdrag. Verneformålet i vassdraget må ligge i bunn for vurderingene. Agder har meget stort potensiale for utbygging av pumpekraftverk. Tilrettelagte rammevilkår for slik utbygging bør prioriteres. For å få utnyttet småkraftpotensialet på Agder fullt ut, må nettutbygging og – kapasitet prioriteres.

Vindkraft på land

I Norge kniver ny vindkraft på land allerede med vannkraft om å være teknologien med lavest produksjonskostnader. I forbindelse NVE sin Nasjonale ramme for vindkraftutbygging ble det lagt frem en omfattende rapport. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag som viser at utbygging av vindkraft i Norge vil gi betydelige reduksjoner i C02. I rapporten er det foretatt en simulering av vindkraftens påvirkning. Om vi i 2025 har en vindkraftproduksjon på 10 TWh i Norge vil det bidra til å redusere de årlige utslippene med 5 millioner tonn C02. Det tilsvarer rundt 10 prosent av Norges totale utslipp i dag. Med det som bakteppe er det vanskelig å forstå såkalte klimapartier som sier kategorisk nei til vindkraft. Det er rett og slett dårlig klimapolitikk.            
                          

Heller ikke Høyre gir kraftutbyggere noen blanko fullmakt. Vi vet at utbygging av vindkraft kan være vanskelig og mange steder må naturvernet få trumfe kraftinteressen. Det finnes ingen enkle, kjappe svar. Høyre har derfor lagt seg på den linjen at vi verken vil være kategoriske motstandere eller tilhengere av vindkraft før prosjektene er oppe til behandling. Det mener vi er en forsvarlig og riktig tilnærming til et så vanskelig spørsmål. Det skal være en grundig konsesjonsbehandling i forkant. Videre skal vi politisk legge stor vekt på hva den enkelte kommune ønsker, og jobbe for at vertskommunen skal sitte igjen med mye av gevinsten ved en eventuell utbygging av vindkraft på land.

Kjernekraft og thorium

EU-kommisjonen slår fast at kjernekraft ikke er en fornybar energikilde, men at det blir en viktig energiform i energiomstillingen Europa skal gjennom. Det er enorme økonomiske kostander ved å etablere nye anlegg, og regulatorisk er det både svært utfordrende og tidkrevende. Det er også å vente at en lokaliseringsdebatt vil bli meget betent. De landene som i dag har kjernekraftanlegg, bør fortsette denne kraftproduksjonen. Tiden det vil ta å eventuelt få en slik satsing effektiv og kostnadssvarende her, tilsier at det heller bør satses på annen ny teknologi der Agder og Norge har særlige fortrinn. Norge har store forekomster av thorium som kan bli viktig for fremtidens kjernekraftvirksomhet i verden. Det er viktig at Norge har god kunnskap om hvordan denne ressursen kan utvinnes og tas i bruk i fremtiden.

Solkraft

Solkraft er mer lønnsomt enn for få år siden. Basert på utviklingen i andre land, teknologiutvikling og fallende kostnader, er det grunnlag for at solkraft vil få en større rolle i kraftsystemet. 

Havvind

Norge har alle forutsetninger for å lykkes med havvind, og Agder må ta en lederrolle. Sørlige Nordsjø II må ha full utbygging med 3000 MV og det bør legges til rette for hybridkabel. Uten hybridkabel vil prosjektet være avhengig av store statlige subsidier. Prosjektet kan stå i fare for å bli for dyrt å realisere, noe som i verste fall kan medføre at prosjektet blir utsatt eller skrinlagt. Alternativt kan auksjonen deles i to. En med hybridkabel og en utelukkende til Norge. Det vil gi markedet mulighet til å svare på merkostnaden med kun å legge kabel til Norge.

Agder Høyre vil:

• At forbrukere og næringsliv rask skal kompenseres ved særlig høye strømpriser.
• At energipolitikk ses i sammenheng med sikkerhetspolitikk og at Norge er en sentral og integrert del av det europeiske kraftmarkedet
• Gjøre det enklere for privatpersoner, borettslag/sameier og bedrifter å sette opp solcelleanlegg ved å forenkle regelverket, avbyråkratisere og øke incentivene gjennom Enova.
• Tillate strømdeling mellom flere eiendommer for å legge til rette for desentralisert, småskala kraftproduksjon.
• At regelverket for samkjøring av elvekraft og magasinkraft må utferdiges. Det bør innføres en ordning for samkjøring slik at magasinverkene begrenser produksjonen sin når elvekraftverkene kjører for fullt.
• At Agder samles om en sterk satsing på havvind og at vi tar en nasjonal lederrolle.
• Ha full utbygging av Sørlige Nordsjø II med 3000 MW.
• At Sørlige Nordsjø II skal bygges med hybridkabel for å sikre lønnsomhet og realisering av prosjektet.
• Utvikle UiA til å bli et ledende universitet innen forskning på fornybar energi.
• At det nasjonalt og regionalt jobbes videre med mulighetene knyttet til energi fra skogavfall.
• Sikre økt energieffektivitet i industri og husholdninger.
• Modell for grunnrentebeskatning revideres slik at selskapene får incentiver til å ta ut maks effekt i sine anlegg.
• Jobbe for at regjeringen legger opp til en todelt auksjon på Sørlige Nordsjø II der ett alternativ er utbygging med 3000MW og hybridkabel
• Bygge ut vindkraft og solcelleanlegg i eksiterende industriparker, rundt stor infrastruktur og i allerede nedbygd natur.
• Vurdere å bygge vannkraftverk i verna vassdrag.

Kraften skal frem!

Norge har et omfattende strømnett som transporterer kraft fra produsenter til forbrukere, et strømnett som vil bli presset når vi skal gjennom en omfattende elektrifiseringsprosess. Næringsliv, offentlig tjenesteytelse og husholdninger i Norge ser på sikker tilgang på strøm som en selvfølge. Så og si alle viktige samfunnsfunksjoner er avhengige av et velfungerende kraftsystem med pålitelig strømforsyning. I årene som kommer blir det derfor helt avgjørende å sikre raskere utbygging og mer effektiv bruk av strømnettet, slik at Norge kan elektrifiseres for å nå klimamålene.

Samtidig vil elektrifisering og storstilt industriutbygging legge press på natur- og miljøverdier, og intensivere arealkonflikter. Det må derfor være et mål at mest mulig kraftkrevende industri samles langs eksisterende linjenett, og at regionale og statlige miljøkrav ikke kommer i veien for prosjekter med en positiv klimagevinst.

Produksjon av eksempelvis biogass, batterier, hydrogen, ammoniakk, samt elektrifisering av sokkelen og transportsektoren er avhengig av sikker strømforsyning. Med våre naturgitte forutsetninger, står Norge overfor en unik mulighet til å skape fremtidsrettede og grønne arbeidsplasser. Vi kan ikke la manglende infrastruktur sette en stopper for vårt neste industrieventyr, og det blir avgjørende å få til et storstilt taktskifte i utbygging og oppgradering av strømnettet!

Agder Høyre vil:

• Forenkle og standardisere konsesjonsbehandlingen.
• Øke NVEs saksbehandlingskapasitet.
• Gi søknadsfritak for enkle utbygginger i eksisterende stasjoner.
• Sikre rammebetingelser som gjør at nettselskapene kan investere i forkant av samfunnsutvikling og industrietableringer.
• Utarbeide regler for en køordning for forbruk som ikke regnes som «alminnelig forsyning», og vurdere om kommuner som regulerer større industriarealer, inngår avtaler om infrastrukturutbygging og etablerer støtteordninger for å tiltrekke seg relevant kompetanse, burde stille lengre frem i køen for utbygging av krafttilførsel.
• Utarbeide alternativer til dagens regler for utforming av anleggsbidrag.
• Lempe på statlige og regionale mål og krav for å sikre at nytt forbruk plasseres i størst mulig grad der det er ledig nettkapasitet.
• Gi berørte kommuner tilstrekkelig planleggings- og medvirkningskapasitet.
• Sikre at behandlingen av konsesjons- og ekspropriasjonssaker ikke krenker grunnleggende rettigheter.
• Legge til rette for etablering av mindre kraftverk i tilknytning til ny og eksisterende kraftkrevende industri.
• Ta høyde for fremtidig linjenett ved regulering og utforming av store samferdselsprosjekter, eksempelvis veier, slik at naturinngrep minimeres.
• Føre i land kraft fra havvind på steder med eksisterende eller planlagt kraftkrevende industri.
• Styrke overføringskapasiteten mellom nord og sør.