Resolusjon: Utfordringer for sykehus-Norge

Les resolusjonen Agder Høyres fylkesårsmøte 2024 vedtok.

Sykehusene i Norge er svært presset. De økonomiske rammene oppleves som for knappe, rekruttering av helsepersonell er svært krevende og mange sykehus lider av et betydelig investerings- og vedlikeholdsetterslep. Samtidig øker innbyggernes forventninger til sykehusenes tjenester. Lokalt merkes også at sykehusene sliter. NRK skrev i høst at Sørlandet sykehus mangler 80 overleger og at flere har sagt opp stillingene sine. Sykehusene sliter med å rekruttere nok helsepersonell, noe som spesielt sykehuset i Flekkefjord fikk lide for da akuttkirurgien ikke gjenåpnes fordi de ikke får ansatt kirurger. Samtidig som det blir økt press på de ansatte, sier helsepersonellkommisjonen at veksten i helsepersonell ikke kan fortsette. Det blir flere eldre og pleietrengende, og færre som jobber i forhold til de som trenger hjelp.

Organisering

Sykehusene i Norge er organisert med en desentralisert struktur, med lokalsykehus, sykehus med akuttfunksjoner og de store universitetssykehusene. Driften foregår gjennom en helseforetaksmodell, hvor det er fire regionale helseforetak som drifter sykehusene og spesialisthelsetjenesten i sin region.

Helseforetaksmodellen er blitt utredet flere ganger, den fører til mer byråkrati, men er samtidig en styreform som sikrer faglig tyngde. En omorganisering kan gi gevinster, men er også svært kostbart og det er usikkert om det vil lønne seg. Derimot er det et behov for å reformere måten foretakene driftes på, ved å samordne flere tjenester og sørge for at veksten i administrative stillinger ikke øker mer enn antall helsepersonell. Det bør koordineres bedre på tvers mellom helseforetakene og det er ikke noe som tilsier at det skal utvikles et eget IT-system i hvert helseforetak.

Agder Høyre vil:

• Videreføre de regionale helseforetakene som driftsforetak for spesialisthelsetjenester i landet.
• Legge ned de fire regionale IKT-selskapene.
• Fortsatt ha en desentralisert sykehusstruktur, men kvalitet i tjenestene skal alltid veie tyngst.
• Opprette et nasjonalt foretak som samordner alle fellestjenestene til de regionale helseforetakene som IKT, innkjøp og luftambulanse.
• Sørge for at veksten i antall helsebyråkrater aldri overstiger veksten av helsepersonell.
• Legge ned de fire regionale sykehusapotekene og legge ut apotekdriften på sykehusene på anbud.
• Utrede nye modeller for å sikre politisk ansvar for spesialisthelsetjenesten.

Sykehusbygg

Mange sykehus melder om et betydelig investeringsetterslep som inkluderer nødvendige nybygg, forbedringer av eksisterende bygg, løpende vedlikehold og nødvendige rehabilitering. Det er krevende å skape det handlingsrommet som trengs innenfor den finansieringsstrategien som er i helseforetaksmodellen. De regionale helseforetakene har flere store byggeprosjekter, som nå blir skjøvet på og utsatt på grunn av den økte kostnadsveksten.

Helseforetakene får årlig tildelt midler for å finansiere sine investeringer som de har ansvar for, blant annet anskaffelser av medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig vedlikehold. I dagens system er det helseforetakene som eier og driver sykehusbyggene. I sykehustalen 2024 ble det varslet at foretakene nå må dekke 10% av nybygg/ombygginger over eget driftsbudsjett og 90% kan lånefinansieres. Dette er en viktig forklaring på at helseforetakene stadig må kutte i driften for å spare til investeringer, og på at investeringer i et nytt OUS påvirker driften på Sørlandets sykehus.

Det er åpenbart at det må tenkes nytt innenfor finansieringsordningen slik at vi kan få til en bedre og mer bærekraftig tverrfaglig samhandling for å få utløst de synergiene som ligger i en god ressursstyring både innenfor drift og investeringer. Da Nye veier ble etablert som AS, var hovedbegrunnelsen at selskapet kunne lånefinansiere investeringer, dekke lånekostnadene samt driftskostnader med årlige bevilgninger. Det kunne ikke Statens vegvesen, da staten ikke har balanseregnskap. Dersom det ble opprettet et tilsvarende selskap innen bygg og drift av sykehusbygg som et felles aksjeselskap, ville dette selskapet kunne drifte eksisterende eiendomsmasse og investere i nybygg og oppgradering. Helseforetakene kunne da betale leie til Sykehusbygg AS’et, som vil dekke de årlige kostnadene i aksjeselskapet og Stortinget kan gjøre investeringsbevillinger direkte, uten at helseforetakene må prioritere mellom drift og bygg. I en slik modell/system vil videre verdiene på bygningsmassen bli synliggjort og gis en rett økonomisk verdi. En slik modell vil kunne frigjøre betydelige beløp til behandling i sykehusene, uten at bevilgningene over statsbudsjettet nødvendigvis må økes.

Agder Høyre vil:

• Etablere Nye Sykehus Bygg og Drift AS som et felles selskap for alle helseforetakene.
• Overføre all eiendom som brukes til det nye selskapet, og selge det som ikke knyttes mot helsetjenester.

Rekruttering

Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling» peker på at vi vil gå tom for folk til helsesektoren før vi går tom for penger. Det blir færre ansatte per pasient. Kommisjonen peker på at det må jobbes mer effektivt. Dette må løses ved blant annet bedre organisering og oppgavedeling mellom forskjellige yrkesgrupper.

I en tid hvor helsesektoren står foran store utfordringer, ikke minst med å skaffe nok kvalifisert helsepersonell, ønsker Høyre å se på nye måter å løse morgendagens utfordringer på.

På flere sykehus over hele landet er det spesielt mangelen på spesialister som gir utfordringer. I Flekkefjord, Kristiansand og Arendal står stillinger ubesatt på tross av flere utlysninger. Flekkefjord er et eksempel hvor sykehusledelsen på tross av flere utlysninger ikke får tak i den nødvendige kompetansen for å kunne tilby akuttkirurgi på sykehuset. Det importeres spesialister fra utlandet, samtidig som norske leger har vanskelig med å få gjennomført spesialisering og LIS1 i Norge, da det er for få LIS1-plasser.

Norge har en svært høy lege-tetthet, samtidig som legene sitter på mange oppgaver de ikke gjør i andre land. Det samme gjelder sykepleiere og fagarbeidere. Med mindre menneskelige ressurser må vi se nytt på oppgavedelingen. Legene bør få færre og ikke flere oppgaver, noe av administrativ karakter bør kunne gå til kontorarbeidene, mens flere helseoppgaver kan gå til sykepleierne. Sykepleiere og helsefagarbeidere kan igjen gi ansvaret for oppgaver som stell, vask og psykososial omsorg til ufaglærte som kan kalles serviceverter eller husassistenter. Vi bør også ta i bruk kunstig intelligens (KI) for effektivisering på aktuelle områder som f.eks. innenfor bemanning- og ressursstyring.

Arbeidstakere trenger forutsigbarhet og trygghet for arbeidsplassen sin. Risiko for nedleggelser av tilbud er ikke bra for å beholde og rekruttere helsepersonell. Det kan medføre at ansatte søker seg bort og at det ikke kommer nye søkere. Dermed kan mangel på personell føre til at avdelinger på sykehus ikke lenger kan utføre tjenestene og skape en negativ spiral som resulterer i at man ikke klarer å opprettholde sykehustilbudet.

Over 40% av spesialistene i norske sykehus importeres fra utlandet, vi klarer ikke å utdanne nok spesialister selv. For de legene som bor og jobber på med desentraliserte sykehus er det ikke mulig å spesialisere seg uten å bo et eller flere år i en av de store byene. Mange må derfor flytte fra familien for å gjennomføre spesialisering. Dette kan gjøre at færre av de som har etablert seg i distriktene spesialiserer seg, og føre til spesialistmangel utenfor de store sykehusene. Det bør derfor se på andre ordninger hvor legene kan gjennomføre en større del av spesialiseringen på de mindre sykehusene og heller være innom de store sykehusene i kortere perioder for nødvendig opplæring.

Det bør også vurderes hvilke spesialisering som er nødvendig på alle sykehus, for skal vi opprettholde dagens sykehusstruktur er det behov for å gjøre grep som gjør det lettere å gjennomføre spesialisering, og vurdere å dele LIS-løpene opp og se hva som er nødvendig kompetanse på alle sykehus.

Agder Høyre vil:

• I større grad ta i bruk merkantilt støttepersonell for å avlaste helsepersonell med administrative gjøremål
• Legge til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelser kan bidra inn i helsevesenet, som ledd i god inkludering.
• At det i organiseringen av helsetjenestene legges inn oppgaver som kan løses av ufaglærte (husassistenter/serviceverter).
• Utrede hvordan ikke-norsktalende bedre kan bidra i helsevesenet og bruke dette som en integreringsplattform. 
• Legge til rette for heltidsstillinger, helsefremmende turnus og tilstrekkelig bemanning for å redusere sykefravær og dermed behovet for overtid og innleie av dyre vikarer.
• Utrede hvordan en større del av spesialiseringen av legene kan gjennomføres i distriktene.
• Vurdere hvordan kravet til spesialister kan differensieres etter sykehusets størrelse og tjenester.
• Utarbeide et hurtigløp for lege-spesialister for å sikre at det det utdannes tilstrekkelig med spesialister.
• Bidra til utprøving av KI i helsetjenestene.
• Omlegging av turnusordningene og prøve ut nye turnusordninger som nordsjøturnus og 12-timers vakter.
• Tillate legitime aktører å benytte anonymiserte helsedata for opplæring av KI-systemer, samtidig som personvernet blir forsvarlig ivaretatt.
• Gjøre det lettere for leger som har jobbet i EU/EØS/Storbritannia å få godkjent erfaringen mot spesialisering og Lis1/turnus i Norge.
• Ved innføring av servicemedarbeidere må det, for å oppnå best effekt økonomisk og ressursmessig, sees på organiseringen av sykepleiere.

Samspillet mellom private og offentlig

Mens Støre-regjeringen har gått til angrep på de private helseaktørene mener Høyre de er en del av løsningen, ikke problemet. Det norske helsevesenet er helt avhengig av private aktører for å kunne tilby gode helsetjenester. Det viktigste er å kunne tilby gode helsetilbud, sikre valgfrihet i velferden og at vi tar alle gode krefter i bruk. Vi ser også at mye innovasjon innen helsetjenester først kommer fra det private, der Dr. Dropin er et eksempel på hvordan en privat aktør fant en nisje som det offentlige helsevesenet ikke hadde tatt høyde for. Disse gode initiativene bør det offentlige lære av og strekke seg etter.

Agder Høyre vil:

• Ha flere avtalespesialister.
• Gjeninnføre fritt behandlingsvalg.
• La pengene følge pasienten, uavhengig om pasienten benytter et offentlig eller privat tilbud.
• At det offentlige helsevesenet ser til de private aktørene for å sikre innovasjon og kostnadseffektive løsninger.