Resolusjon Agder Høyre: Medisinsk Bioteknologi

nn Formålet med bioteknologiloven er å sikre et samfunn der det er plass til alle, og sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til det beste for mennesker.

Norge bør bidra til kunnskapsutvikling innen medisinsk bioteknologi, slik at vi setter kommende generasjoner bedre i stand til å si ja eller nei til behandlingstilbud for sykdommer som i dag medfører store helseplager og tidlig død.

Kvaliteten på ett samfunn måles i vår evne til å ta vare på det som er annerledes. Vi ser viktigheten av et samfunn med et mangfold i menneskelig forstand, men også ett samfunn som utvikler seg på en slik måte at fremtidige generasjoner får dra god nytte av de valg vi bestemmer oss for i dag.

Eggdonasjon

Hovedargumentet for å tillate eggdonasjon i Norge er at det vil kunne hjelpe flere par med å få barn. Takket være utviklingen innenfor teknologi og medisin er det liten risiko knyttet til inngrep i forbindelse med eggdonasjon. Et annet argument er at det å tillate eggdonasjon vil minske forskjellene mellom par med ulike fertilitetsutfordringer, slik som infertilitet hos mannen eller kvinnen.

Et tungtveiende argument mot eggdonasjon er at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Ved sæddonasjon ivaretas dette ved at man ikke åpner for anonym sæddonasjon i Norge. Årlig reiser ca. 200 kvinner utenlands for å benytte seg av mulighet for eggdonasjon andre steder, noe som innebærer at barna født som resultat av dette ikke får mulighet til å kjenne sitt opphav. Ved å åpne for eggdonasjon i Norge, men å ikke tillate anonym eggdonasjon kan man dermed ivareta dette hensynet bedre enn med dagens ordning.

I Bioteknologirådets innstilling åpner de for eggdonasjon, men de foreslår å hente eggene fra kvinner som allerede er til behandling for fertilitetsproblemer. Dette er problematisk fordi disse eggene generelt har dårligere kvalitet og at det er vanskelig å forutse hvilke egg som har høyest kvalitet, noe som kan innebære at man henter ut egg fra en kvinne med fertilitetsproblemer og gir bort de som hadde høyest kvalitet til andre og dermed tok fra kvinnen med fertilitetsproblemer mulighet til å få barn selv. Medisinsk sett er eggenes kvalitet av grunnleggende viktighet, slik at vi gir barnet de beste forutsetninger for en god barndom og godt liv.

Mange i Agder Høyre mener at eggdonasjon bryter med natur og kultur og de ønsker ikke at dette tillates i Norge. Til alle tider har den kvinnen som føder sitt barn, vært barnets genetiske mor. Uansett hvem far har vært, kjent eller ukjent, så har alltid barnets tilknytning til sin mor stått fast. Det å rokke ved denne tilknytningen, det eneste sikre opphavet et barn har er mange i Agder Høyre negative til.n
n
Hvis man skal tillate eggdonasjon mener Agder Høyre at det må foreligge noen begrensninger. Alder på både donor og mottaker påvirker sannsynligheten for komplikasjoner og burde dermed reguleres.

Agder Høyre vil tillate eggdonasjon i Norge, mednfølgende begrensninger:

n
• Donor kan ikke være anonymn
n
• Donor må være mellom 18 og 38 årn
n
• Mottaker må være 45 år eller yngre ved barnets terminn
n
• Eggdonasjon kan ikke kombineres med sæddonasjon, dvs at en av foreldrene må ha genetisk tilknytning til barnetn
n
• Mottakere må dekke noe av utgiftene selv, etter samme modell som egenbetaling ved IVF-behandlingn
n

Forskning på befruktede egg

Vi ser at det stadig kommer økt kunnskap om sykdommer som er kroniske og som dermed kan behandles. Gjennom forskning på området vil vi få økt kunnskap slik at vi unngår å utsette pasienter for alvorlige sykdommer og komplikasjoner. En økt kunnskap er nøkkelen til å tenke klokt, og derfor er den medisinske forskningen viktig.

Forskning på stamceller er fortsatt er på et tidlig stadium, og det er vanskelig å fastslå dets konkrete nytteverdi. Men det er udiskutabelt at slik forskning har et stort potensiale. Det kan både gi oss en bedre forståelse av hvordan stamceller fungerer generelt og hvordan celler utvikler seg, men det kan også potensielt brukes til behandling av ulike sykdommer. Målet med all forskning må være å få økt kunnskap til å både forebygge men også behandle alvorlig sykdom. Det er viktig å presisere at det ønskes at det kun åpnes for forskning de embryoene som er til overs etter IVF-behandling.

Overflødige embryoer kan ikke utvikle seg til et foster så lenge det ikke settes inn i en livmor. Dermed har det ikke den samme ukrenkeligheten som mennesker har.n
n
Det er likevel slik at forskning på befruktede egg er omdiskutert med bakgrunn i «føre var»-prinsippet, med en frykt for at det skal bli et press på å produsere befruktede egg i forskningsøyemed eller et press på å la embryoer utvikle seg lengst mulig for å få ut bedre forskningsresultater

Et argument mot å tillate forskning på embryonale stamceller er at man heller burde forske på stamceller fra voksne. Forskjellen mellom embryonale stamceller og stamceller fra voksne er at embryonale stamceller er pluripotente, som betyr at de kan utvikle seg til å bli alle celler i kroppen og dele seg uendelig mange ganger, og stamceller fra voksne er multipotente, som betyr at de kan utvikle seg til å bli de fleste cellene i kroppen. Forskere i Japan vant i 2012 Nobelprisen i medisin for å ha utviklet en metode hvor celler fra voksne kan «omprogrammeres» til å oppføre seg som pluripotente stamceller, de kalles da induserte pluripotente stamceller (IPSC). Det er høye forventninger til at induserte pluripotente stamceller kan brukes som medisinsk behandling på mennesker, men først må det dokumenteres at det er trygt å bruke dem.n
n
Utfordringen med å kun tillate forskning på IPSC og ikke embryonale stamceller er at metoden som brukes for å få IPSC er komplisert og tidkrevende og gir få stamceller, og de virker som de har større sannsynlighet til å utvikle seg til kreftsvulster.

Agder Høyre vil:

n
• Fortsatt tillate forskning på overflødige befruktede egg etter IVF-behandling
n

n
n