Send studentene på jobb!

Norske studenter må bli bedre forberedt på arbeidslivet. Samfunnsvitere, såvel som naturvitere, må få mulighet til å ha praksis i studietiden, og universitetene og høyskolene må bli bedre på å samarbeide med arbeidslivet. Det kan bli Sørlandets konkurransefortrinn.

Det er ikke sånn at norske studenter er dårlig forberedt på arbeidslivet i dag. De kommer stort sett, med noen unntak, raskt i relevant jobb. Men vi er ikke så gode som vi burde og kunne være. Sammenlignet med andre europeiske, henger vi nemlig etter. Vi bruker rett og slett ikke like mange verktøy som for eksempel våre skandinaviske naboland for å sørge for at utdanningen blir mer relevant.

Regjeringen la i vår frem arbeidslivsrelevansmeldingen. Der er bestillingen til universiteter og høyskoler om å samarbeide mer med arbeidslivet. Samarbeid er et viktig første steg for en bedre utdanning, men det er ikke nok. Regjeringen vil også at flere studenter skal få mer og bedre praksis. Det handler ikke bare om profesjonsfagene. Også statsvitenskapsstudenter, historiestudenter eller matematikkstudenter bør få mulighet til å teste ut arbeidslivet gjennom praksis.

Når vi nå tar hverdagen tilbake må vi også få jobbene tilbake. Men samtidig står vi foran en stor omstilling av arbeidslivet og samfunnet. Digitalisering og grønt skifte er bare to stikkord i denne sammenhengen. Kravene til kompetanse er allerede høye i arbeidslivet. Vi må ruste studentene best mulig for de endringene som kommer.

Det er ikke minst viktig for oss på Sørlandet. Vi har mange ansatte i olje- og energibransjen. Bransjer som allerede er i stor endring og som må bli grønnere. De som skal arbeide i denne bransjen må være klare for å omstille seg og de må ikke minst evne å tenke nytt og utvikle nye produkter og tjenester

Industrien på Sørlandet er godt i gang med omstillingen. Prosessindustrien med lange tradisjoner i vår landsdel, reduserer utslippene og produserer mer. Nye bedrifter vokser frem. Avfallet fra Elkems solcelleproduksjon blir videreforedlet av Resitec til silisiumpulver som kan brukes i nye produkter. Vi er på god vei til å bli hele Norges batterikyst, med Morrows etablering som et tydelig eksempel på det industrieventyret som kan komme.

Dette er samtidig en stor bestilling til universitetet vårt. Universitetet i Agder er heldigvis allerede i gang. Handelshøyskolen og fakultet for teknologi og realfag ved UiA har storstilte planer for tettere samarbeid med næringslivet. De har satt seg som mål å ha en samarbeidsavtale med over 100 virksomheter i løpet av 2021/2022. Innholdet i avtalene skal dreie seg om alt fra alt fra bachelor– og masteroppgaver og internships, til store og langsiktige forskningsprosjekter med mål om publisering og kommersialisering. Det betyr at flere studenter vil få mulighet til å skrive oppgaver som tar utgangspunkt i et reelt problem næringslivet opplever, eller få opplæring i hvordan industrien arbeider. Det kan bli et kjempeløft for regionen.

Det kan bli et kjempeløft for regionen.

En viktig forutsetning for dette arbeidet, er at bedriftenes ønsker og behov for samarbeid skal stå i sentrum. Det svarer ut en del av kritikken om at universitets- og høyskolesektoren gjerne vil samarbeid, men på deres premisser. Skal vi lykkes med et bedre samarbeid mellom universiteter og høyskoler og arbeidslivet, må det nettopp skje på begges premisser.

Regjeringen har sagt at staten skal gå foran i å legge til rette for å ta imot praksisstudenter. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har allerede studenter i praksis. Flere i staten og arbeidslivet må komme etter.

Men på Sørlandet er det mange som allerede er i gang. UiA og arbeidslivet i regionen vår har allerede fått på plass praksisplasser for nye studentgrupper, som økonomi, statsvitenskap og informasjonsteknologi. Jeg har selv hatt stor nytte av dyktige praksisstudenter fra UiA, både da jeg jobbet som rådgiver for tidligere ordfører i Kristiansand og som ansatt i konsulentbransjen. Det krever en innsats fra de som mottar studentene. Det krever oppfølging og opplæring. Men det gir også tilgang på ny kunnskap og god arbeidskraft. Jeg mener dette er en vinn-vinn-situasjon for studentene og for arbeidsgivere. Men det er også en vinn-vinn-situasjon for regionen vår at studentene ved UiA får tettere kobling med arbeidslivet, en erfaring mange studenter fra andre steder ikke har. I tillegg blir arbeidslivet kjent med UiA.

Dette er godt nytt. Vi vet at de store samfunnsutfordringene vi skal gjennom ikke kan løses av næringslivet, forskningsmiljøer eller offentlig sektor hver for seg. For at vi skal lykkes, må de spille på lag. Agder har fremdeles en vei å gå, men er godt i gang.

Dersom regionen lykkes med å forberede studentene bedre på arbeidslivet, og styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere utdanning, vil det bli et stort konkurransefortrinn for oss sørlendinger.

Aase Marthe J. Horrigmo,

2. kandidat for Høyre i Vest-Agder valgdistrikt.