Skatten på regulerbar vannkraft må endres

nn Alle tre er representanter for store kraftfylker, og er i møte med Agder Energi tydelige på at skatteregimet for vannkraften må endres slik at vi får lønnsomhet i oppgradering av vannkraftanlegg som nå er modne for rehabilitering.n n
n

Det er mange gode grunner for dette:

n
• Vi skal elektrifisere Norge, både på land og sokkelen
nn
• Vi trenger vi mer grønn, fornybar energi om vi skal basere vår energi på fornybare kilder. 50% av vår energimiks er i dag fossil. Vi skal effektivisere vårt forbruk, men vi trenger også betydelig mer grønn energi for å greie en slik endring.
nn
• Vannkrafta er unik; den er regulerbar, den kan lagres og den er fornybar
nn
• Alle verdiene som skapes tilfaller i hovedsak fellesskapet.n
nn
• Det skapes distriktsarbeidsplasser og sørger for kompetansearbeidsplasser i hele landet
n

NVE har kalkulert at utbedringer av eksisterende kraftverk kan gi 5-6 TWt mer strøm. Dette kan generere opp mot 12.000 årsverk og 12 milliarder i verdiskaping, tre milliarder i økte skatteinntekter som følge av skatteendring. n

– Vår kraftproduksjon er en bærebjelke her i Agder. Skal vi klare det grønne skiftet, er god utnyttelse av denne ressursen nødvendig. Det vil bety mye for verdiskapning og arbeidsplasser også her lokalt. Det må vi legge bedre til rette for, sier Norunn Tveiten Benestad.

-Vi gjør et stort feilgrep om vi som politikere ikke sørger for at de nødvendige rammebetingelsene er tilstede for å gjøre disse investeringene. For 50-60 år siden ble flere store vannkraftanlegg bygget ut, mange av disse er nå modne for utskifting. Nå må vi sørge for at skattebetingelsene gjør det lønnsomt å oppgradere og utvide eksisterendevannkraftanlegg, sier Elin Agdestein

Granavolden erklæringen har nedfelt atndette er et arbeid vi ønsker å få gjort i denne perioden.

– Vår forventning er derfor at regjeringen kommer opp med en løsning i statsbudsjettet for 2020, slik at vi får maksimalt ut av de anleggene som nå skal renoveres, sier Liv Kari Eskeland

Forslaget om å endre konsesjonsordningene for kommuner og fylker, slik Sanderud utvalget foreslo, ble skrinlagt tidligere i år, samtidig som rammevilkårene for småkraften ble videreført. Det som nå gjenstår, er å utforme modellen for skatt på regulerbar vannkraft slik at den både blir samfunnsøkonomisk lønnsom og lønnsom for kraftselskapet. Er den ikke det, vil ikke anlegget bygges ut. Nå må vi komme videre med en løsning som kan hente ut kraftpotensialet som finnes her, sier Eskelandn

– Vi har nå et tidsvindu, fordi mange selskaper står i en situasjon hvor de skal gjøre langsiktige investeringsbeslutninger for anlegg som snart går ut på dato, sier Agdestein.

– Om muligheten ikke benyttes, kan det altså gå 50-60 år til neste sjanse, avslutter Norunn Tveiten Benestad.

n
n