Vi må ta tak i ungdomskriminaliteten

Økningen i ungdomskriminalitet har økt med 32 prosent siden 2021. Kristiansand er en av byene det går hardt utover. Nå vil Høyre ta grep som virker.

Av Erna Solberg (partileder i Høyre) og Amalie Gunnufsen (toppkandidat til Stortinget for Høyre i Vest-Agder)

De siste årene har vi sett en stor økning i ungdomskriminaliteten over hele landet. I alle politidistrikter, med unntak av Finnmark, har det siden 2021 vært en alarmerende økning i antall anmeldte forhold hvor lovbryteren er mellom 10 og 17 år. Samlet er økningen på landsbasis 32 prosent.

Kristiansand er en av byene i landet som merker økningen mest. Her økte ungdomskriminaliteten med 16 prosent fra 2022 til 2023. Det som gjør størst inntrykk er kanskje historiene om folk som har blitt svindlet, ranet, truet eller regelrett banket opp – gjerne mens det har blitt filmet og spredt på nett. Det gjør oss alle bekymret.

Det er to grunner til at veksten i ungdomskriminalitet er så alvorlig. For det første går det på tryggheten løs. Flere blir redde når man går hjem om kvelden, eller når man ser større gjenger ute i det offentlige rom. Å sørge for trygghet er statens fremste kjerneoppgave.

For det andre kan kriminalitet være starten på et helt liv i utenforskap. Ifølge en studie fra Oslo Economics i 2022, har unge straffede lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole. De har også økt sannsynlighet for å bli mottagere av sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Dette er ikke et argument for å ikke straffe unge lovbrytere, bare nok et argument for hvorfor vi må ta utviklingen på alvor. Vi kan både øke tryggheten for folk flest og gi unge et bedre utgangspunkt i livet hvis vi forhindrer at kriminaliteten skjer i utgangspunktet.

Mange har sett utfordringen, og mange har ropt varsku – lenge. I 2023 skrev Agder politidistrikt i en analyse av ungdomskriminaliteten i Agder:

«(…) bildet vi presenterer er bare toppen av isfjellet. Agder politidistrikt har begrenset kapasitet knyttet til etterretning og utadrettet forebyggende virksomhet opp mot ungdomsmiljøene, og vi må stadig foreta beintøffe prioriteringer.»

Samtidig har antallet politifolk ute i politidistriktene i Norge gått ned – ikke opp. Viktige tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet har blitt lagt i en skuff. Justisministeren har åpnet 20 nye lensmannskontorer, men sviktet i å gi politiet nye virkemidler og nok ressurser til å håndtere problemene de står overfor.

Ungdomskriminaliteten er ett av mange områder som viser at vi trenger en annen kurs enn den Støre-regjeringen har vinglet seg frem til. For å ta tak i problemet, må vi forebygge ungdomskriminalitet bedre og reagere tydeligere når kriminalitet blir begått.

Forebygge og reagere strengere

Den beste forebyggingen er et synlig og tilstedeværende politi. Men siden 2021 har det blitt færre politifolk i distriktene. Det er alvorlig. Senest i sitt alternative budsjett for 2025 foreslo Høyre penger til å ansette 705 flere politifolk enn regjeringen legger opp til.

Når politiet må prioritere knappe ressurser, blir ofte arbeidet med forebygging skadelidende. Samtidig må politiet flere steder bruke verdifulle politiressurser på å bemanne små lensmannskontorer som det ikke er behov for. Der vil Høyre prioritere annerledes.

For Høyre er målet å jobbe så godt med forebygging at ungdommene ikke blir politiets ansvar. I Kristiansand satser vi på fritidsfondet som sikrer at alle barn har en aktivitet å delta på, uavhengig av foreldrenes økonomi. Gatepuls, barne- og ungdomsorganisasjoner og flere alternative opplæringsarenaer kan bidra til å gi alle barn muligheten til å oppleve mestring.

Når kriminaliteten først har skjedd, må den møtes med tydelige reaksjoner.

Høyre har foreslått nye tiltak for å reagere hurtigere og strengere, særlig mot gjengangere. Statistikken viser at en stor andel av økningen i ungdomskriminalitet skyldes et fåtall personer som politiet kjenner godt. I Danmark har de gjort noe så ressurskrevende som å fotfølge de mest aktive ungdomskriminelle og gi én-til-én-oppfølgning til unge i faresonen.

Et slikt tiltak, i kombinasjon med hurtigspor i domstolene for unge, og strengere håndheving av oppholdsforbud, kan gi politiet og domstolene nye virkemidler i kampen mot ungdomskriminalitet.

Man kan bli motløs i kampen mot økende kriminalitet. Likevel er det viktig å huske at vi kan lykkes og at store utfordringer kan løses. Men det krever en ny kurs og en ny handlekraftig regjering. Det håper vi at vi får i 2025.