Ett ja og to nei
Innlandet Høyres fylkestingsgruppe tok i dag stilling til tre søknader om etablering av private videregående skoler i fylket. Fylkestingsrepresentant Vegard Riseng og hovedutvalgsleder for utdanning og gruppeleder Joakim Ekseth la frem partiets prinsipielle holdning til friskoler og begrunnelsen for vedtakene.

Tydelige prinsipper for friskoler
Høyres holdning er at den offentlige skolen skal være bærebjelken i det norske skoletilbudet. Rundt 95 prosent av alle elever går på offentlig skole, og det skal fortsette å være sånn.
– Friskoler med tilskudd og strenge krav fra staten er og skal være et viktig supplement til den offentlige skolen, men det skal ikke være en erstatning, understreket fylkestingsrepresentant Vegard Riseng.
Høyre anbefaler friskoler når de:
- Tilbyr noe som ikke finnes fra før eller er lite tilgjengelig i den offentlige skolen
- Bidrar til mangfold og innovasjon som kan komme hele skolesektoren til gode
- Møter behov i nærings- og arbeidslivet som den offentlige skolen ikke dekker godt nok
- Gir tilbud til elever med særlige talenter eller særlige behov
- Samtidig advarer partiet mot privatskoler som krever store summer i skolepenger og skaper økonomisk sortering, eller som konkurrerer direkte med den offentlige skolen uten å tilby noe annet.
Nei til undergraving av egen struktur
To av søknadene ble frarådet. Begge kommer i kjølvannet av fylkestingets vedtak om en ny og bærekraftig struktur for videregående opplæring i Innlandet, en omstrukturering som var nødvendig for å sikre elevenes tilbud fremover.

– Vi har tatt vanskelige, men nødvendige grep for å sikre kvalitet, forutsigbarhet og bredde i det offentlige tilbudet. Å anbefale disse privatskolene vil være å undergrave de vedtakene vi selv har fattet, sa Riseng.
Søknadene gjaldt nøyaktig de samme linjetilbudene som fylkestinget vedtok å legge ned på grunn av elevtallsnedgang og overkapasitet. Det reiser spørsmål om konsekvens og helhetstenkning. Hvorfor legge ned offentlige tilbud for så å anbefale private alternativer?
– Det er også spørsmål om likebehandling. Dersom vi anbefaler disse søknadene, vil vi måtte gjøre det alle andre steder der situasjonen er den samme. Da kapitulerer vi som samfunnsutvikler, advarte fylkestingsrepresentanten.
Ja til tilbud for særskilte behov
Søknaden fra Feiring videregående skole ble derimot anbefalt godkjent. Dette er en eksisterende, landsdekkende skole som søker om å flytte fra Akershus til Moelv.
Skolen har en målgruppe som skiller seg vesentlig fra den offentlige skolen – elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring som henvises av faginstans. Gjennomsnittsalderen er 22,4 år, og elevene må dokumentere nedsatt funksjonsevne og lærevansker.

– Dette er ikke en skole man bare søker seg til. Det er et tilbud man må ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring for å bli tatt inn til, forklarte hovedutvalgsleder for utdanning og gruppeleder Joakim Ekseth.
– Den primære målgruppen er ungdom og unge voksne som lever i utenforskap – i hovedsak ungdom som har falt ut av skolen. En relokalisering til Innlandet vil være positivt for denne elevgruppen både nasjonalt og regionalt, la han til.
Helhetlig kompetanseplanlegging
Vedtakene viser Høyres fylkestingsgruppes forpliktelse til helhetlig planlegging av videregående opplæring. Som Riseng påpekte, pålegger opplæringslova fylkeskommunen å legge stor vekt på samfunnets kompetansebehov.
– Det er ingen andre enn fylkeskommunen som kan gjøre disse overordnede avveiningene. Vi kan ikke svike vår lovpålagte rolle, konkluderte fylkestingsrepresentanten.
Høyres standpunkter er forankret i vårt stortingsvalgprogram, hvor vi understreker at vi vil «styrke mangfoldet i skolen gjennom å utvide friskoletilbudet» samtidig som vi sikrer at «den offentlige skolen forblir bærebjelken.»