Sp og Strands alternative behandling av fakta
Marit K. Strand føyer seg inn i rekken av senterpartister som har en meget tvilsom omgang med fakta i skolesaken, skriver Høyres gruppeleder, Joakim Ekseth.
Av Joakim Ekseth, hovedutvalgsleder for utdanning og gruppeleder for Høyre i Innlandet fylke.
I et leserbrev nylig under tittelen «Faktagrunnlaget er ikke på side med Breen, der er det drama!» føyer Marit K. Strand seg inn i rekken av senterpartister som har en meget tvilsom omgang med fakta i skolesaken. De har i hele prosessen fornektet fakta og har konsekvent forsøkt å skape mistillit til administrasjonens saksutredning og faktagrunnlag og da spesielt tallgrunnlaget, noe Strand følger opp i dette innlegget.
Strand fronter en irrelevant debatt, da dagens videregående skoler har 1900 elevplasser mer enn antall elever, og skolene har plass til enda flere. Fylkestingets vedtak i oktober 2024 reduserer overkapasiteten med cirka 700 plasser, som utgjør omtrent en tredjedel av overkapasiteten. Vi vet at elevtallene fortsetter å synke, noe som vil medføre at overkapasiteten vil øke i årene som kommer.
Det at antallet ungdommer har gått ned i lang tid er det bred enighet om i samfunnet, til og med blant de fleste senterpartister
Store avvik mellom antall plasser og antall elever får konsekvenser for kvalitet og innhold i skolene. Det skaper usikkerhet for fremtiden og reduserer over tid bredden i utdanningstilbudet. Dette ville flertallspartiene Høyre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de grønne ikke lenger sitte passive å se på. Vi fattet derfor et vedtak som legger til rette for bedre kvalitet og innhold i skolene. Tilbudsstrukturen blir mer forutsigbar, og bredden i linjetilbud vil kunne være større i flere regioner enn den kunne vært, dersom vi skulle opprettholdt alle de eksisterende skolestedene.
Utvikling av regionsentrene gir grunnlag for å opprettholde bosetting i de mest spredtbygde områdene og vi tar det regionale næringslivets kompetansebehov på alvor.
Alternativet ville vært at stadig flere måtte reist ut av regionen eller Innlandet for å få den linje de ønsker seg, eller som det er behov for. Sannsynligheten for at ungdommen da ville komme tilbake er vesentlig mindre enn hvis de kan oppholde seg i egen eller naboregionen.
Det at antallet ungdommer har gått ned i lang tid er det bred enighet om i samfunnet, til og med blant de fleste senterpartister. Dette kommer også tydelig til uttrykk ved at den ene barneskolen etter den andre blir lagt ned i Kommune-Norge, også i kommuner styrt av Senterpartiet. Dersom Strand ønsker dokumentasjon for nedgangen, kan for eksempel SSB sin tabell 07459 benyttes. Her ville hun sett hvordan det totale antallet 16-18 åringer i Innlandet har utviklet seg fra litt over 17.000 i 1986 til omtrent 13.000 i 2024.
Nedgangen fortsetter også fremover. Antallet 16-18 åringer i 2040 er vanskelig å angi eksakt. Til det er det for mange usikkerhetsmomenter, men trenden er veldig tydelig. I saksgrunnlaget viser våre dyktige fagfolk til at det er påregnelig med omtrent 3000 færre 16-18 åringer i år 2040 enn i dag.
Dersom man i elevframskrivinger betrakter 16-18 åringer som ett samlet kull, vil det bli et avvik mellom SSB sine tall som viser antall 16-18 åringer bosatt i en region og elevtallet ved våre videregående skoler. Årsaken til dette er blant annet at antallet 16-18 åringer tar utgangspunkt i tre fulle årskull, mens mange av elevene som går yrkesfag, går over som lærling i bedrift etter kun to år i videregående skole. I Innlandet går nesten 60 prosent av elevene på yrkesfag.
Strand viser i sitt innlegg til 2. inntaket i 2024 og hevder at «belegget er sterkt» i de skolestedenes som er vedtatt nedlagt. Vel, den prosentsatsen som Strand viser til er kun et bilde på antall elever i forhold til de igangsatte plassene. Dette er ikke det samme som kapasiteten i skolebyggene. Flere skoler har plass til flere klasser ved behov for dette.
Det er greit å være kritisk, men ugreit å spre usanne påstander og alternative fakta.
For skoleåret 2023-2024 ble det i Innlandet tatt inn 11.682 elever til 13.605 plasser, jamfør Elevtellingen per 01.10.23. Dette innebærer en oppfyllingsgrad på 85,9 prosent. På bakgrunn av forventet elevnedgang i årene som kommer, vil oppfyllingsgraden synke og antall ledige plasser øke, dersom det ikke foretas noen endringer. Oppfyllingsgraden påvirker både kvalitet, lærernes fagmiljø, tilbudet til elevene og økonomi.
Estimert oppfyllingsgrad i 2038 dersom det ikke foretas noen endringer i skole- og tilbudsstrukturen vil være 72,3 prosent for Innlandet som helhet
At Strand avslutningsvis sier at «å ta lokale initiativene om nye skoletilbud på alvor, er det eneste riktige fremover» viser til det fulle at hun ikke forstår at flere skolesteder ikke genererer flere ungdommer. Flere skolesteder utarmer derimot bredden av tilbud i flere av regionene og går slik på bekostning av kvalitet og innhold i de skolene som er igjen.
Det er greit å være kritisk, men ugreit å spre usanne påstander og alternative fakta.
