En realistisk og fremtidsrettet klimapolitikk

Leserinnlegg i Indre

Det er gledelig å se at leserinnlegget mitt i Indre fredag 23. september har vekt oppmerksomhet. Og når både klimaskeptikere og Miljøpartiet De Grønne er irriterte, tar jeg det som et signal om at vi er på rett vei.

Knut I. Bakke skriver 30./9. til opprør mot de etablerte sannheter, og stiller seg kritisk til hvorvidt den globale oppvarmingen faktisk er menneskeskapt. Om innlegget var ment som et motsvar mot mitt, eller som en generell ytring, vet jeg ikke – men jeg tar meg uansett til korthet med å svare: «Jeg håper du har rett!» Dessverre kan vi ikke ta oss råd til å finne ut om du har rett ettersom en overveldende representasjon av klimaforskere verden over påpeker det stikk motsatte, og med de alvorlige konsekvensene det medfører. Føre-var-prinsippet må ligge til grunn! -Har du tenkt igjennom konsekvensene hvis du tar feil?

Leserinnlegget ble videre kritisert 28./9. av Eline Stangeland og Kristin Antun i Akershus MDG, da dog med motsatt fortegn.

Helt siden jeg begynte i ungdomspolitikken for syv år siden har klima- og miljøpolitikk vært en av mine store interessesaker. I løpet av disse årene har jeg opplevd en økt entusiasme blant folk når det gjelder engasjementet rundt klimasaken og både tro og mening om at vi står ovenfor store klimaendringer som vil kreve endringer i samfunnet for oss alle. Dessverre opplever jeg også hos mange en iboende negativ holdning som har til vane for å blusse opp i lys av privat inngripende politiske forslag, fra bl.a. MDG.

Som tidligere nevnt er det begrenset hva lokalpolitikere kan gjøre for å få redusert utslippene av klimagasser. Vi kan påvirke det vi har direkte råderett over i kommunen, og legge til rette med økonomiske incentiver for de som lever grønt, men i bunn og grunn er vi totalt avhengige av den enkelte innbygger for å holde hjulene i gang. Her mener jeg Miljøpartiet De Grønne i stor grad utgjør en trussel i gjennomføringen av det grønne skiftet.

MDG kritiserte oss for å ikke være for offensive i våre målsetninger om reduksjon av klimagasser i Sørum. Under behandlingen av energi- og klimaplanen før sommeren ønsket MDG og de sosialistiske partiene at Sørum kommune skulle kutte utslippene med 80 % innen 2030, mens vi foreslo et kutt på 40 %, sammenlignet med 1990-nivå. Da vi stemte over disse forslagene, hadde vi ikke noe klimaregnskap å ta utgangspunkt i. Derfor valgte vi å forholde oss til klimaforpliktelsene vedtatt av nasjonale myndigheter i denne omgang, fremfor å ta utgangspunkt i noe vi ikke visste hva var. Så snart bedre tallmateriale i form av et klimaregnskap for Sørum foreligger, skal planen opp til revidert behandling, og da kan det fort hende at vi vil justere målsetningene.

Videre kritiserer MDG Høyres nasjonale klimapolitikk, med henvisning til olje- og gass-sektoren. Ved siden av å ivareta de 330 000 arbeidsplassene som utgjøres av petroleumsindustrien, ligger det også en klimagevinst gjennom norsk olje- og gassproduksjon.

Den globale oppvarmingen er faktisk global; den stopper ikke ved Svinesund. Norges utslipp av klimagasser er for flere sektorer regulert via EUs kvotesystem, hvor det totale taket for utslipp er satt. Dette omfatter bl.a. petroleumssektoren og flytransporten. La meg ta et eksempel: Gassen fra Ormen Lange-feltet utenfor Mørekysten forsyner i dag Storbritannia med 20 % av deres totale gassforbruk. Dette går på bekostning av mer forurensende kullkraft, slik at det totale utslippet av klimagasser går ned. Videre vil det til høsten komme nye internasjonale forpliktelser som Norge må følge opp. Dette vil Høyre gjøre både i Sørum og nasjonalt.

Uansett hvor mye ønsketenkning man legger til grunn, vil verdens energibehov vil fortsatt være tilstede. Derfor trenger vi økt satsning på klimavennlig innovasjon og forskning. Her leverer Regjeringen med bl.a. å ha styrket Klima- og energifondet med 18,5 milliarder kroner, og med en målsetning sammen med Venstre og KrF om at forskning alene skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030. En realistisk og fremtidsrettet klimapolitikk trenger alt annet enn symbolpolitikk.