Vi må kjempe mot vold i nære relasjoner

Vi har kommet langt i likestillingen i dag. Mange kvinner har tatt sin plass i yrkeslivet og er mer og mer økonomisk selvstendige. Fler og fler innser at de har en rett til å leve et liv i frihet og tar egne valg. Likevel opplever 100 000 kvinner i Norge årlig vold fra en som står dem nær.

En av fire av alle som blir drept er kvinner og gjerningspersonen er ofte deres partner. Forskning på partnerdrap viser at det ofte foreligger et forvarsel. Kvinnen har enten oppsøkt hjelp hos politiet eller hjelpeapparatet.

Vi skal gjøre mer for å bekjempe vold i nære relasjoner. Noen har fått den hjelpen de trenger, andre opplever fortsatt at systemet ikke er i stand til å hjelpe dem. Nylig gikk justisminister Monica Mæland ut i media og erkjente at vi ikke har greid å gjøre nok for å forhindre partnerdrap. Dette har høyeste prioritet hos Mæland og snart kommer en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Vi har et sterkt og godt fagmiljø hos både politi og hjelpeapparatet innen vold i nære relasjoner. Området har fått stor oppmerksomhet i de siste 10-15 årene, noe som kan være en av årsaken til at vi gjennom flere år har sett en økning i antall anmeldelser.

Alle politidistrikt har nå egne familievoldskoordinatorer som skal sørge for at vold i nære relasjoner blir håndtert på en god måte. De siste årene har politiet også systematisk risikovurdert den enkelte familievoldssak. Dette bidrar til at alvoret i større grad fanges opp slik at riktige beskyttelsestiltak kan settes inn. Dette kan dreie seg om besøksforbud, voldsalarm, omvendt voldsalarm, hjemmebesøk, relokalisering til hemmelig adresse og andre individuelle tiltak.

Et tiltak som burde brukes hyppigere er omvendt voldsalarm. Politiet ser ut til å vegre seg for å benytte dette verktøyet. Omvendt voldsalarm er en elektronisk fotlenke som trusselutøver utstyres med. Dersom trusselutøver beveger seg innenfor nærområdet til trusselutsatte utløses alarmen hos politiet og en patrulje rykker ut. Erfaring viser at dette er et effektivt tiltak. Justisdepartementet ser nå på hva som skal til for at flere skal kunne ilegges omvendt voldsalarm.

Hjelpebehovet er stort når en kvinne utsette for vold.  Både kvinnen og partneren kan ha behov for bistand til bolig, håndtering av egen økonomi, støttesamtaler, rusbehandling og sinnemestring. Å gi tilbud både til voldsutøver, voldsutsatt og barn er en viktig del av beskyttelsesarbeidet overfor voldsutsatte.

Vi har fortsatt en kamp å kjempe mot vold i nære relasjoner. Ingen skal føle seg utrygge i sitt nærmiljø og sitt eget hjem.

Guro Angell Gimse – leder av Høyres kvinneforum, stortingsrepresentant og tidligere familievoldskoordinator i politiet