Ap: Høye skatter, lav troverdighet

Arbeiderpartiets løfte om å fryse skattenivået er lite verdt når kapitalen allerede er på vei ut av landet, skriver Nikolai Astrup (H).

Regjeringen har tatt inn 130 milliarder kroner mer i skatt siden 2021. Nå lover statsministeren å fryse skattene på et høyt nivå. Løftet er lite verdt når tilliten er brukt opp og kapitalen allerede er på vei ut av landet.

Norske bedrifter har fått skattesjokk etter skattesjokk de seneste årene. Det er blitt innført nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft.

Et skatteløfte som ikke inkluderer nye skatter, er ikke mye verdt

Denne politikken har fått konsekvenser. Ifølge Finansdepartementets beregninger har utflyttere på tre år tatt med 54 milliarder kroner i skattbar formue ut av Norge, og 184 milliarder kroner i latente gevinster. Dette er norskeid kapital som trolig i økende grad vil bli investert utenfor våre landegrenser i årene fremover.

Norske gründere gjør opprør , og vi ser allerede eksempler på at gründere heller velger å bygge bedriftene sine fra utlandet.

Skattesjokkene kan også ha fått betydning for utlendingers investeringsvilje i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utlendinger har solgt norske aksjer i ti kvartaler på rad. Lavere tillit kan være en av årsakene. Etter en av Støre-regjeringens mange skatteendringer, uttalte en tysk forvalter at deres selskap heller vil investere i Sverige, Finland, eller til og med Den dominikanske republikk, fordi rammevilkårene der var mer stabile enn i Norge.

I et forsøk på å bøte på konsekvensene av regjeringens egen skattepolitikk, lovet statsministeren i Stortinget 26. mars å fryse det samlede skattenivået for norske privatpersoner og bedrifter på dagens høye nivå i perioden 2025–2029, hvis regjeringen blir gjenvalgt.

For det første er det å fryse skattenivået på et rekordhøyt nivå ingen løsning – det er en videreføring av problemet. For det andre har Arbeiderpartiet lav troverdighet for sine skatteløfter.

Vi trenger flere gründere og folk som tør å satse. Og vi trenger dem her i Norge, ikke i Sveits eller Sverige

Dette er ikke første gang Arbeiderpartiet gir et skatteløfte før et stortingsvalg. Det gjorde de også før valget i 2021. Da lovet partiet å holde skatten på inntekter uendret. Daværende finanspolitisk talsperson, Eigil Knutsen, presiserte ved fremleggelsen av løftet til Aftenposten 17. november 2020 at «nå foreslår vi kun å øke formuesskatten, resten ligger i ro».

Da dette løftet ikke ble holdt, rykket Knutsen igjen ut i Aftenposten 23. september 2022 og forklarte at løftet heller ikke gjaldt skatt på utbytte – eller helt nye skatter.

Et skatteløfte som ikke inkluderer nye skatter, er ikke mye verdt. Det er heller ikke i tråd med det de fortalte velgerne før valget.

Det er også grunn til å vente seg en ytterligere venstredreining i skattepolitikken dersom det blir rødgrønt flertall etter valget. Skal vi tro målingene, vil Støre mest sannsynlig bli avhengig av både SV, Rødt og MDG for å få flertall.

Det er grunn til å tro at det vil gi et enda høyere skattenivå. For appetitten på skatteøkninger er enda større i SV, Rødt og MDG enn hos Støre-regjeringen selv. SV, Rødt og MDG foreslo ytterligere skatteøkninger på henholdsvis 34,3 milliarder, 40,3 milliarder og 25,4 milliarder kroner i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

Får Høyre velgernes tillit, vil vi senke skattene betydelig for både folk og bedrifter, forenkle byråkratiet og øke forutsigbarheten for næringslivet. Solberg-regjeringen kuttet skattene med over 40 milliarder kroner. Høyre holder det vi lover.

Norge trenger en næringspolitikk som gir forutsigbarhet og fremmer vekst. Uten gründere, investeringer og arbeidsplasser, stopper verdiskapingen. Vi trenger flere gründere og folk som tør å satse. Og vi trenger dem her i Norge, ikke i Sveits eller Sverige.

Nikolai Astrup

Stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson i Høyre