Balansert forsvar

Ordfører i Lillehammer, Hans Olav Sundfør ba Høyres Landsmøte om å bygge opp et balansert forsvar som faktisk kan løse forsvarets oppgaver.

Les Hans Olavs innlegg her:

Kjære landsmøte
Jeg har tenkt å snakke om betydningen av et balansert forsvar.
Vi skal bygge opp forsvaret – mer enn langtidsplanen sier. Det er godt. Det må vi gjøre. Vi har nok penger og teknologi, så dette er mulig å få til.

Men vi har også vist gjennom 80 år at det er mulig å bruke veldig mye penger på forsvar og få veldig lite effekt ut. Vi har rotet bort milliardene gjennom ubalanserte strukturer. Det er som en bil uten hjul – fordi vi ikke fikk råd til felger.

Vi må finne ut hvilke oppgaver Forsvaret skal løse, finne ut hvordan de kan løses mest effektivt med konkrete kapasiteter, finne ut hvordan vi kan bygge opp og opprettholde disse kapasitetene mest mulig effektivt, og så gjøre akkurat dette – hver eneste del av det. 

Jeg tenkte å nevne tre momenter vi må huske på:

Kapasitetene vi kan bruke, er de vi har utdannet, utrustet, etterforsynt og trent. Mangler en av faktorene, er avdelingene ubrukelige. Det viktigste vi gjør, er å ha nøyaktig balanse mellom utdanning, materiell, forsyninger og trening. Det har vi aldri før fått til. Vi må unngå politiske vedtak som blåser opp bare én av faktorene.

Og Norge har verdens dyreste personell og verdens beste tilgang på kapital. En balansert struktur i Norge er en struktur med mer materiell, og relativt sett mindre personell enn i noe annet land. Vi bør være forsiktig med vedtak om personelltall.

Og et balansert forsvar må handle om balansert militær kapasitet. Det ligger viktige stordriftsfordeler i styrkeproduksjon, og det bør vi samarbeide med andre nasjoner om. Men det er ingen stordriftsfordeler ved å disponere en ubalansert styrke – som at Norge kun disponerer marine og Sverige kun disponerer luftmakt.

Gjør vi ting riktig, klarer vi å gi god sikkerhet. Det kan vi få til, og det må vi få til.