Realfagsløft i Innlandet
Denne uka markerte vi Innlandets realfagsløft med å samle 200 matematikklærere fra hele fylket i to hele dager. De møttes for å dele erfaringer, utvikle undervisningen og bygge et sterkere faglig fellesskap.
Av: Joakim Ekseth, hovedutvalgsleder for utdanning i Innlandet fylkeskommune og gruppeleder for Innlandet Høyre
Denne uka markerte vi Innlandets realfagsløft med å samle 200 matematikklærere fra hele fylket i to hele dager. De møttes for å dele erfaringer, utvikle undervisningen og bygge et sterkere faglig fellesskap.
Vi ventet ikke på PISA. Vi har sett utviklingen i lang tid og valgte å handle.
Matematikk er det faget fleste stryker i, derfor begynner vi der. Alt for mange elever opplever at de ikke mestrer faget. Stadig færre elever velger å fordype seg i matematikk og andre realfag i videregående skole.
Denne uka fikk vi også de ferske PISA-resultatene. De viser en kraftig tilbakegang i norske grunnskoleelevers prestasjoner. I matematikk ligger nesten fire av ti elever under nivået som regnes som nødvendig for å være godt rustet for videre utdanning og arbeidsliv. Utviklingen går også feil vei i naturfag.
Det er alvorlig, men ikke overraskende.
Lærere, skoleledere og skoleeiere i den videregående skolen har tydelig sett denne utviklingen over flere år. Derfor er ikke den viktigste diskusjonen om vi har et problem. Det vet vi. Spørsmålet er: Hva gjør vi med det?
For Høyre er svaret klart: Det må iverksette betydelige endringer i grunnskolen. Samtidig må videregående skole gjøre det vi kan. Vi skal få flere elever til å bestå matematikk gjennom større mestringsfølelse og vi skal få flere til å velge fordypning i realfag gjennom å vekke nysgjerrigheten hos flere.
Realfagsløftet handler om mer enn karakterer, det handler om Norges framtid. Kunstig intelligens, digitalisering, energiomstilling og ny teknologi endrer arbeidslivet i høyt tempo. Vi trenger mennesker som kan forstå teknologi, analysere problemer og utvikle nye løsninger.
Ingen politikere kan vedta bedre læring. Resultatene skapes i klasserommet.
Derfor er det viktigste med realfagsløftet hvordan det gjennomføres. Vi bygger på lærernes kompetanse, legger til rette for samarbeid og erfaringsdeling. Vi kobler skolene tettere på fagmiljøene, der lærerne diskuterer og forbedrer undervisningsmetodene.
Vi kommer ikke til å snu utviklingen over natta. Men, mens mange nå diskuterer hvordan vi skal møte de svake PISA-resultatene fra grunnskolen, er lærere, skoleledere og fagmiljøer i Innlandets videregående skoler allerede i gang med et stort realfagsløft.
Det er slik vi skal møte utfordringene: Ikke bare med flere ord, men med konkret handling.
