Nei til priskontroll på skog
«Skognæringen er svært konkurranseutsatt, og den lever i et internasjonalt marked.» Yngve Sætre skriver om hvorfor det ikke er en god idé å gjenninføre priskontroll på skog
Ap/Sv-regjeringen har gjort det til en av sine hovedoppgaver å reversere Solberg-regjeringens nødvendige endringer. Nå er turen kommet til skogbruket. Regjeringen vil gjeninnføre priskontroll på ubebygde rene skogeiendommer, og rene skogeiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog. Forslaget har en rekke negative sider, og vil ta skogbruket i feil retning hvis det gjennomføres.
Skogbruket er viktig for det grønne skiftet, men for å erstatte fossile råstoffer med grønne karboner fra skog trenger vi høyere aktivitet og mer avvirkning.
Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre
Det vil også gi mer verdiskaping og flere arbeidsplasser. Potensialet er stort. Strategiprosessen SKOG 22 konkluderte med at omsetningen i skognæringen kan firedobles. Rapporter viser også at avvirkningen kan økes fra dagens nivå på om lag 11 mill.m3 til minst 15 mill.m3 årlig.
Gjeninnføring av priskontroll vil ta skogbruket i motsatt retning. Priskontroll vil redusere selgers vilje til å legge eiendommer ut på salg. Dermed blir det mindre omsetning av skogbrukseiendommer, noe som igjen bidrar til å opprettholde en eiendomsstruktur med mange små enheter. Denne strukturen er allerede utfordrende for skogbruket.
Priskontroll vil også dempe eiernes vilje til å investere i egen skogeiendom. Dette er ren logikk. Viljen til å investere i tiltak som skogsbilveger, planting og skogforyngelse reduseres når det er usikkert om investeringene kan dekkes inn ved et fremtidig salg.
Det eneste som med sikkerhet vil øke med gjeninnføring av priskontroll er det kommunale byråkratiet. Det er de kommunale landbrukskontorene som må gjennomføre priskontrollen i praksis. Flere arbeidsoppgaver er det siste kommunene trenger nå. Mange kommuner sliter allerede med en svært presset økonomi.
Regjeringens argument er at den vil «sikre at ressursene forblir lokalt og nasjonalt eid, og forvaltet i et langsiktig perspektiv.» Men norske lokale eiere er allerede dominerende. Hele 78 prosent av den produktive skogen eies av privatpersoner i Norge. Det utenlandske eierskapet er minimalt, og ingenting tyder på at det øker. Samtidig eier Norge gjennom oljefondet 1,9 millioner dekar svensk skog. Regjeringen har ikke tatt til orde for å selge denne. Dette er dobbeltmoral fra regjeringen, og argumentene for å innføre priskontroll holder rett og slett ikke.
