Fraværsgrensa funker

Da Høyre satt i regjering var det flere elever som fullførte og besto videregående opplæring. Elevene fikk gjennomsnittlig bedre karakterer, og færre elever droppet ut underveis. Fraværet stupte, og elevene var der læreren er, på skolen.

Karoline Roheim Aarvold, 2. kandidat til fylkestingsvalget.

Likevel har Arbeiderpartiets landsmøte vedtatt å fjerne fraværsgrensa i videregående skole. Det føyer seg inn i rekken av forslag fra Arbeiderpartiet som bidrar til å reversere en skolepolitikk som har fått fraværet ned, og som bidrar til at flere fullfører. Det er bekymringsfullt.

Etter at Solberg-regjeringen innførte fraværsgrensa i 2016 har fraværet gått ned med 27 prosent, og fraværet har gått mest ned blant de elevene som hadde mest fravær fra før. Samtidig viste sluttevalueringen fra FAFO at elevene lærte mer og var mer til stede. Rekordmange elever er altså der læreren er, på skolen. Det er en seier for elevene, for selv ikke verdens beste lærer kan formidle kunnskapen dersom elevene ikke er til stede.

Fraværsgrensa er til for de elevene som ikke har de samme forutsetningene for å lykkes som andre, og ikke for de hardtarbeidende elevene med høyutdannede foreldre. Fraværsgrensa er til for elevene med foreldre som ikke har sjans til å dra dem opp av senga hver dag. Eller for de elevene med foreldre som ikke kan hjelpe dem med lekser på kveldstid. Fraværsgrensa bidrar til å motvirke sosiale forskjeller, og det virker.

Det er fordi vi vet det er en sammenheng mellom høyt fravær og det å droppe ut av videregående skole, og mellom det å droppe ut av videregående og det å falle utenfor samfunnet senere. Ved å redusere fraværet får vi dermed flere elever som er godt rustet for fremtiden, uavhengig av deres sosiale bekgrunn. Det hindrer at sosiale forskjeller går i arv.

Det vi likevel bør diskutere er hvordan vi kan hjelpe de elevene som befinner seg i fraværsgrensas blindsone. De elevene som risikerer å miste vurderingen i et fag, og som kjenner på stresset og presset på skolen. Rapporten fra FAFO konkluderer med at fraværsgrensen verken er problemet eller løsningen for disse elevene, fordi utfordringene er langt mer sammensatte. Derfor skulle jeg ønske det var dette debatten dreide seg om, og ikke om vi skal ha fraværsgrensa eller ikke.

For å gi de elevene det tilbudet de fortjener trenger vi bedre oppfølging av de elevene som står i fare for å falle ut på skolen. Derfor har Høyre tidligere for eksempel forslått et nærværsteam på videregående skole i Vestfold og Telemark, for å sikre god oppfølging av de elevene som står i fare for å droppe ut eller miste vurderingsgrunnlag. Men også det har Arbeiderpartiet vært mot. I tillegg ønsker vi flere miljøterapeuter inn i skolen for å styrke laget rundt eleven.

Fraværsgrensa er ikke en vidundermedisin mot alle problemene i skolen. Men er det en ting som er sikkert, så er det at løsningen ikke er å redusere skolen og undervisningen til noe frivillig. Da får vi en skole som ikke er tilpasset alle, men bare de flinkeste og mest selvdisiplinerte elevene.