Første steget til å bekjempe økende ulikheter og barnefattigdom er å være ærlig om årsakene

Jonas Gahr Støre har i mange år gjort seg høy og mørk om at han har politikken for å motvirke at forskjellene i samfunnet øker, og den økende fattigdommen som rammer familier og barn.

Samtidig har folk flest fått dårligere råd på Støres vakt. Resultatet er større ulikheter og et mer tynnslitt samfunnslim.

Støre snakket i opposisjon om økte forskjeller fordi «sterke krefter virker i den retningen»

«Vi må være ærlige på at vi er nødt til å finne nye svar. Og vi må være like ærlige på at det kommer til å koste,» sa Støre i et intervju med Dagsavisen.

Dessverre vil ikke Støre være ærlig om hovedårsaken. Det er nemlig innvandring, og da er det alltid vanskelig for Arbeiderpartiet å adressere problemet.

«Det blir stadig flere barn som vokser opp i fattige familier. Dere, da er det så galt, så farlig, med politikk som forsterker forskjeller, som øker avstanden mellom vanlige folk og de som har mest makt eller penger i landet vårt» sa Støre på Arbeiderpartiets landsmøte i 2021.

Den logiske slutningen av Støres argumentasjon er at det er «farlig» med for høy innvandring.

Men Støre har siden han ble valgt til partileder konsekvent nektet å anerkjenne at barnefattigdommen øker i Norge på grunn av innvandring.

Nylig fikk vi en ny rapport fra SSB. Den bekrefter mye av det som har vært kjent i en årrekke om sammenhengen mellom økende ulikhet, barnefattigdom og innvandring.

I 2010 levde 7,2 prosent av barn i Norge i fattige familier. I 2022 var tallet 10,3 prosent.

Forskerne skriver: «Innvandring isolert sett har bidratt med så mye som 80 prosent (!) av økningen i barnefattigdom mellom 2010 og 2022. Selv når du tar høyde for økt utdanningsnivå blant foreldre som har bidratt i motsatt retning, forklarer fortsatt innvandring omtrent halvparten av økningen i barnefattigdom i Norge.»

Tallene er alarmerende.

Statsministeren må slutte å stikke hodet i sanden. Hver gang han blir utfordret om innvandring løper han og gjemmer seg.

Skal Støre ha troverdighet om fattigdom må han snart begynne å snakke om årsakene. Og ikke minst være ærlige om dem. Samtidig går debatten i Arbeiderpartiet om man skal ta imot mange eller enda flere flyktninger. Denne tilnærmingen vitner om en lite realitetsorientert debatt om innvandring og fattigdom.

Berøringsangsten og snillismen på venstresiden lever fortsatt i beste velgående. Også i statsministerboligen. Det går først og fremst utover de som rammes av den. Barnefamiliene og folk som sliter med å få endene til å møtes.

Første steget til å bekjempe økende ulikheter og barnefattigdom er å være ærlig om årsakene. Da vil Støre fort finne ut at løsningene ikke bare ligger i sosialpolitikken, men først og fremst i innvandrings- og integreringspolitikken. Disse forskjellene rammer innvandrere som allerede bor i Norge.

Forskjellene øker på hans vakt nettopp fordi «sterke krefter virker i den retningen», som han selv sa. Statsministeren evner ikke å peke på det alle ser. De sterke kreftene er innvandringen.

Støre henger dessverre igjen i den naive 90-tallspolitikken.