Man skulle ikke tro at klientelisme ville gjøre seg gjeldende og synlig i Norge i 2023

Klientelisme beskrives enklest som avhengighetsforholdet der det offentlige gir goder til grupper og organisjaoner, mot at disse i neste omgang støtter de som har bevilger pengen. Dette var vanlig praksis i romertiden, men hva gjør fenomenet i Norge i 2023?

Man skulle ikke tro at klientelisme ville gjøre seg gjeldende og synlig i Norge i 2023. Systemet med bevilgninger til organisasjoner som omtales som jobber med integrering kan minne litt om nettopp klientelisme, altså en uskreven sosial kontrakt mellom politikere og de som begunstiges med bevilgninger.

Hva er klientisme?
La oss starte med å si litt mer om klientelismen. Gyldendal beskriver klientelisme som en måte å bygge opp klientralsjoner mellom en velger og en beskytter. Klientelismen foregår uformelt og er institusjonssentrert. Det vil si at en offentlig ansatt og/eller en valgt politiker utnytter sin posisjon til privat eller til partiets vinning.

Spesielt er enkelte innvandrergrupper sårbare for disse fremstøtene fra enkelte politikere. Disse er ofte ukjent med bevilgningsprosessene i Norge, og kan forledes til å tro det er en eller annen politisk sponser som alene kan avgjøre en bevilgning. I noe ytterst får tilfeller kan dette stemme, men i det store og hele er det heldigvis ikke slik. Her må det også legges til at enkelte politikere har forsøkt å gi uttrykk for at det er de som er selve årsaken til at enkelte innvandrerorganisasjoner får støtte.

På nasjonalt nivå har vi sett en rekke eksempler på organisasjoner som er blitt favorisert av enkelt politikere. Dette medfører at selve tildelingen blir en spennende affære, og minner kanskje mer om tider og steder man helst ikke ønsker å sammenlignes med. Politikere har vært instrumentelle i at organisasjoner som jobber med integrering har fått millioner av kroner uten å vise til stort mye annet enn planer om å gjøre noe godt for samfunnet. Her skal jeg ikke rippe oppi gamle sår, men det flere velkjente eksempler som har fått omfattende medieoppmerksomhet. Dessverre er det ikke bare skattepenger som går tapt, men troverdigheten til systemet forvitrer også.

Organisasjonene som får støtte har ofte lite å vise til. Hvor utbredt dette er lokalt i Telemark er ikke lett å vite. Likevel er det ikke til å legge skjul på at det vil være veldig overraskende om dette ikke utgjorde en aldri så liten utfordring hos oss også. Som politiker skal man alltid være årvåken for organisasjonene som er flinke til å formulere søknader om både matlagingskurs og sosiale sammenkomster for styrke båndet mellom nordmenn og innvandre. Beviset på aktivitetene må være noe mer enn bilder fra et kjøkken og et par mennesker med samme opphav som lager mat sammen. Integrering handler om mye mer enn slikt.

Vi må heller ikke glemme politikeren som har lovet bort støtten. Disse politkerne som har «skaffet» eller gitt uttrykk for at organisasjonen skal få støtte vet selvfølgelig å kreve inn sin gjeld. Og her snakker vi ikke om uslipte tilnærminger, slik som man ser i Somalia, Mexico og USA, men tilnærminger av det mer subtile slaget. Slik kan enkelte politikere bruke organisasjonen som en slags støttespiller i de pågående politiske kampene. Ja, selv i valgkampen. Det er lite som er så fantastisk som en frivillig organisasjon som står på barrikadene for én enkelt politiker. Effekten skal ikke undervurderes.

Samtidig som store beløp kastes etter disse organisasjonene uten at det settes spesifikke mål, snakkes det til stadighet om å styrke integreringen. Om å styrke skolene og gi barn og unge med innvandrerbakgrunn et bedre liv. Disse pengene som gis til matlagingskurs og «sosiale sammenkomster» kunne ha gått til rådgivere og veiledere ved skolene, til fritidskort til ting som faktisk styrker integreringen. Kanskje til og med bidratt til at flere jenter og gutter ikke endte i kriminelle miljøer, og unnslapp negativ sosial kontroll. Kanskje man kunne fått på plass leksehjelp for dem som trenger det aller mest.

Og politikere som ønsker å skaffe seg noe fattige stemmer ved å holde på slik kan vel heller komme opp med konkrete tiltak som hjelper integreringen.