Norges mineralrikdom kan spille en viktig strategisk rolle
På 1950-tallet gjorde Vesten seg avhengig av energi fra Midtøsten. I begynnelsen av dette århundre gjorde Europa seg avhengig av energi fra Russland. De kommende tiårene vil vi gjøre oss avhengig av andre ressurser. Har vi lært noe av energiavhengigheten?
Det finnes et ikonisk bilde av kong Olav fra 1973 der han sitter på trikken på vei til Oslo-marka. Bakgrunnen for at kongen valgte trikken denne dagen var de arabiske oljeproduserende landenes boikott av Vesten og Israel. Denne boikotten hadde blitt iverksatt for å presse Vesten til å trekke tilbake sin støtte til Israel.
Situasjonen ble krevende for en rekke europeiske land. Tomme oljelagre og rasjonering av brensel. I en periode seilte amerikanske skip til sovjetiske havnebyer og byttet korn for oljeprodukter. Flere vestlige land var på god vei til unntakstilstand før situasjonen løste seg.
USAs daværende ambassadør til Iran, Douglas MacArthur, hadde en samtale med Nederlands utenriksminister Joseph Luns. På direkte spørsmål fra MacArthur om hvor langt Vesten vil la seg presse før de gir etter, svarer Luns at han tror at vestlige land ikke hadde annen utvei enn å gi etter for kravene. Uten olje fra landene i Midtøsten ville økonomiene ligge i ruiner.
Spol noen tiår fram i tid. Glasnost og perestrojka har blåst over Europa, og alle lever i den tro at en krig mellom nasjoner i Europa er en saga blott. Dersom appetitten for konflikt blir for stor så skal handelsvarer og gjensidig avhengighet redusere appetitten. Handel vil gjøre konflikt mellom nasjoner ulønnsomt. Et tankesett som i et par tiår ga arbeidsdeling og velferdsøkning for alle. Det var helt fram til Russland gikk til fullskala krig mot sin nabo Ukraina.
Nok en gang ble Europas energiavhengighet brukt til å presse landene til å bøye av i sin støtte til et ungt demokrati. Russland brukte gasstilførselen til europeiske land aktivt for å forsøke å presse landene til å trekke tilbake sin støtte til Ukraina og landets kamp for selvstendighet. Blant annet Norge ble redning for et Europa i energinød.
Råvarene som kommer til å definere de neste tiårene vil være sjeldne jordarter. Disse brukes i alt vi omgir oss med, og er nøkkelen til Vestens målsettinger om å være ledende i framtidsrettet industrielle verdikjeder. All moderne teknologi som vi omgir oss med til daglig krever en rekke sjeldne jordarter for å produseres.
De to mest gjennomgående trendene i moderne samfunn i dag er omstilling til en mer fremtidsrettet industriutvikling og digitalisering. Disse omstillingene er svært mineral-intensivt. Eksempelvis har behovet for mineraler for hver ny enhet kraft som produseres økt med 50 prosent siden 2010.
Størsteparten av omstillingen ligger likevel foran oss. En elbil som så mange har blitt glad i, krever sju ganger mer mineraler enn en tradisjonell bil. Moderne forsvarsindustri er avhengig av mange av de samme råmaterialene.
Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer 20–25 ganger høyere etterspørsel for enkelte mineraler fram mot 2040, blant annet grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter sjudobles antakelig etterspørselen.
Våre allierte snakker om den strategiske autonomien. Det handler grunnleggende sett om å bli mindre avhengig av autoritære regimer, av sikkerhetspolitiske grunner, og sammenfaller med ønsket om en mer robust økonomi og økt evne til å gjennomføre det grønne skiftet og digitalisering.
I dag kontrollerer Kina store deler av dagens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler. Ifølge European Raw Materials Alliance eksporteres 16.000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert år. Det er 98 prosent av EU-markedet.
Kina kontrollerer en betydelig andel av utvinning av sjeldne jordarter, men kommuniststaten i Asia kontrollerer all prosesseringen av disse kritiske råvarene.
Kina har tidligere vist vilje og evne til å bruke sin markedskontroll til å presse andre land. Med denne kontrollen så kommer også Kinas mulighet til å manipulere priser og presse ut ny konkurranse.
Norge har muligens en av Europas største forekomster av sjeldne jordarter på Fensfeltet i Telemark. Dette området sies å inneholde 30–50 ganger større mengde forekomster enn de største feltene som er funnet i Europa hittil.
Norges mineralrikdom kan spille en viktigere strategisk rolle for oss selv og våre allierte i Europa og Nord-Amerika. Det kan bidra til at vi blir mindre avhengig av totalitære regimer og ledere som ikke deler våre verdier, har samme sikkerhetspolitiske målsettinger og fremtidsvisjoner.
Det viktig å ta lærdom av historien og hva avhengighet har resultert i tidligere.
