Tid for å tenke nytt om veien tilbake til jobb
Vi vet at en stor del av sykmeldinger handler om lettere psykiske lidelser – som sorg, samlivsbrudd eller mellommenneskelige konflikter. Selvfølgelig trenger man tid for å hente seg inn, men det bør ikke være snakk om flere måneder uten oppfølging. Langvarig passivitet gjør vondt verre.
I Norge har vi i dag en ordning med arbeidsavklaringspenger (AAP) der man kan motta støtte i inntil tre år, med mulighet for to år ekstra – og enda ett år dersom man er på vei tilbake i jobb. Det betyr at man i praksis kan være ute av arbeidslivet i seks år.
Men hvem kommer egentlig tilbake etter så lang tid?
For mange er det nettopp den lange avstanden til arbeidslivet som gjør det vanskelig å komme seg tilbake. De mister kontakt med kolleger, mister faglig oppdatering – og ikke minst mister troen på at de fortsatt har en plass i arbeidslivet. Det kan vi ikke være bekjent av. Høyre vil ha en arbeidslinje som fungerer. Vi mener det er på tide å tenke nytt.
Et langt bedre alternativ for mange vil være lønnstilskudd. Da får man muligheten til å prøve seg i jobb igjen – med støtte til arbeidsgiver – uten å gå ned i inntekt. Det gjør det lettere å ta det viktige steget tilbake til arbeidslivet. Samtidig blir arbeidsgivere tryggere på å ansette personer med hull i CV-en eller redusert funksjonsevne. Vi må senke terskelen for deltakelse, ikke øke den. Derfor mener Høyre at vi må redusere varigheten på AAP ved å øke bruken av lønnstilskudd som en aktiv og verdig vei tilbake.
I dag begynner mange i AAP først etter å ha vært sykemeldt i ett år – og avklaringsprosessen starter ofte altfor sent. Mange tviholder på en jobb de egentlig ikke mestrer lenger, fordi alternativet virker skremmende. Vi trenger tidligere oppfølging, og vi må våge å utfordre etablerte sannheter om hva som er “den rette” løsningen.
Vi vet at en stor del av sykmeldinger handler om lettere psykiske lidelser – som sorg, samlivsbrudd eller mellommenneskelige konflikter. Selvfølgelig trenger man tid for å hente seg inn, men det bør ikke være snakk om flere måneder uten oppfølging. Langvarig passivitet gjør vondt verre.
NAV bør heller prioritere de som har alvorlige, sammensatte behov – og sikre dem tett og faglig god oppfølging. For de øvrige må målet være en rask, støttende retur til aktivitet, gjerne gjennom tilpasset arbeid, samtaler eller lavterskel helsetilbud. For at vi skal ha råd til et sterkt sikkerhetsnett for dem som virkelig trenger det, må vi slutte å bruke penger på ordninger som ikke virker. Vi må bruke midlene smartere. Høyre vil ha en sykelønnsordning som fortsatt gir trygghet, men som også motiverer til å prøve seg igjen når det er mulig. Vi vil ha mer aktivitet og mindre passivitet – fordi vi tror på folk.
Vi vil ha et samfunn der flere kan delta. Dette handler ikke om å “ta” noen. Det handler om å gi folk en reell sjanse til å komme tilbake i jobb – før det er for sent.
