Astrup har skiftet statsrådspost hvert år: – Regjeringen er opptatt av livslang læring

– Jeg må sørge for at kommunene er i stand til å levere tjenestene innbyggerne trenger, sier han.

– Det er store utfordringer vi som samfunn nå står overfor: Oljeinntektene avtar, vi må tilpasse oss klimaendringene og nå bærekraftsmålene. I tillegg blir vi stadig flere eldre som skal forsørges av stadig færre i yrkesaktiv alder.

Dette er et enda større problem i distriktene, sier Nikolai Astrup, som er ny kommunal- og moderniseringsminister etter regjerings-rokaden.

Astrup tar over ministerposten etter Høyres Monica Mæland, som nå er justis- og beredskapsminister.

Hans tredje statsrådspost

– Regjeringen er opptatt av livslang læring. Det er sikkert derfor jeg har skiftet jobb hvert år, sier Nikolai Astrup humoristisk.

Den nye statsrådsposten er nemlig Astrups tredje på relativt kort tid. Han ble statsråd i Erna Solbergs regjering i januar 2018, først som utviklingsminister, deretter digitaliseringsminister fra januar 2019, før han nå ble utnevnt til kommunal- og moderniseringsminister et år senere.

– Utfordringene vi står overfor gjør at det er behov for å fortsette å se på kommunestrukturen i Norge. Vi har redusert antall kommuner, men de små kommunene er fortsatt for små. Det er mange kommuner med få innbyggere hvor fagmiljøene er sårbare. Det sier seg selv at de vil ha store utfordringer med å tiltrekke seg god kompetanse og levere gode tjenester til innbyggerne i fremtiden, sier han.

I tillegg til å være kommunal- og moderniseringsminister har Astrup ansvar for å koordinere Norges oppfølging av FNs mål for bærekraftig utvikling.

Statsråd og familiefar

Nikolai Astrup kommer fra Oslo og er gift med Helle Astrup. Sammen har de tre barn på 3, 6 og 8 år.

– Det er travelt. Det er en krevende familielogistikk som skal gå opp. Ikke minst fordi de to eldste har mye å gjøre på fritiden. Men med planlegging og godt samarbeid, så går det bra, sier statsråden.

Med tre barn er det ikke rart at det som finnes av fritid går til å være sammen med dem:

– Barnas aktiviteter styrer hva fritiden går til. Nå for tiden lærer jeg minstemann å både gå og stå på ski. Det blir mange timer i barnebakken. Jeg er glad for at det er siste økt i barnebakken nå, sier Astrup, som selv stod aktivt på ski i barne- og ungdomsårene.

Som statsråd har Nikolai Astrup fått gleden av å reise og besøke flere land. Her er han på skolebesøk i Nepal i 2018. Norge har finansiert oppbygging av skolen etter jordskjelvet i Nepal. FOTO: FORUT

Vervet av en venn

Nikolai Astrup meldte seg inn i Unge Høyre da han gikk på videregående skole.

– Jeg hadde en klassekamerat som var aktiv i Unge Høyre. Han mente at jeg helt åpenbart var enig med Høyre i det meste, så han vervet meg rett og slett, forteller Astrup.

Likevel var det først da han var ferdig å studere og kom tilbake til Norge at han for alvor ble politisk aktiv selv. Astrup studerte nemlig internasjonal og europeisk politikk i London, hvor han tok både bachelorgrad og mastergrad.

– Halvannet år etter at jeg var på mitt første medlemsmøte, ble jeg leder for Oslo Unge Høyre. Da sa jeg opp jobben min i et konsulentfirma, og siden har det blitt politikk på heltid, forteller han.

– Men jeg lurer fremdeles på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Et liv i politikken er ikke noe man planlegger. Man tar mulighetene man får. Det er et privilegium å få lov å være med i politikken og ta beslutninger som er viktige for folk i hverdagen.

Nikolai Astrup ble overtalt av en klassekamerat til å melde seg inn i Unge Høyre da de gikk på vgs. Siden har Høyre vært partiet for han. Her er han under valgkampen 2019. FOTO: Privat

Engasjert i EU-spørsmål

Oslomannen har hatt en rekke lederverv i partiet og ble valgt inn på Stortinget i 2009. Der har han sittet i flere komiteer, blant annet i energi- og miljøkomiteen. Astrup er dessuten svært engasjert i EU-saken, og har vært nestleder i Europabevegelsen og Høyres europolitiske talsperson.

– Det første medlemsmøtet jeg gikk på etter jeg kom tilbake til Norge, var et møte om europapolitikk. Jeg hadde jo studert internasjonal politikk i London og har alltid vært en sterk tilhenger av norsk medlemskap i EU, sier han.

– Det er ikke fordi EU er perfekt, men det handler om at i en verden hvor stadig flere av de store utfordringene vi står overfor er grenseoverskridende og globale, så kan ikke Norge stille seg på utsiden av det. Det er store utfordringer som vi må møte sammen med Europa. Dessuten er det nå ingen som taler Norges sak, derfor burde vi ha en plass rundt bordet, legger han til.