Flertall for en rekke tiltak som sikrer tidlig innsats i barnehage og skole

Mye går i riktig retning i norske barnehager og skoler med Høyre i regjering. Elevene lærer mer og færre faller fra. Likevel er det fortsatt et stykke igjen før alle barn og unge får den hjelpen de trenger tidlig nok.

– Jeg er glad for at regjeringspartiene og Frp i Stortinget nå er enige om en rekke tiltak som vil gi et mer inkluderende og bedre pedagogisk tilbud til alle barn, sier utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Kent Gudmundsen.

Grunnlaget for enigheten er stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO», som statsminister Erna Solberg, og daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, la frem i november 2019.

Alle barn skal få et tilrettelagt og inkluderende pedagogisk tilbud

Tiltakene regjeringspartiene og Frp er enige om skal svare på flere store utfordringer i barnehagen, skolen og SFO. Gudmundsen peker på at barn og elever møter store kvalitetsforskjeller, og at for mange får et for dårlig spesialpedagogisk tilbud. De får hjelp for sent, og ofte er ikke hjelpen god nok. Det kan for eksempel innebære at en elev med behov for spesialpedagogisk kompetanse får hjelp av assistenter uten relevant kompetanse. Dette gjelder også for mange av barna som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage.

– Slik skal det ikke være. De med størst behov for hjelp, må også få den beste hjelpen. Derfor strammer vi inn regelverket for bruk av assistenter, og vi vil sikre at alle barnehager og skoler har tilgang til spesialpedagogisk kompetanse, sier Gudmundsen.

Et historisk kompetanseløft i barnehager og skoler

Et av hovedgrepene i stortingsmeldingen er å bygge opp kompetansen i kommuner og fylker for å sikre at flere barn får den oppfølgingen de trenger der de bor.

I dag er det uklare grenser mellom det statlige, spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunene (PP-tjenesten). Kompetansen lokalt varierer også mye. Resultatet er at hjelpen barn og unge får er avhengig av hvilken kommune de bor i. Statped skal få et tydeligere mandat slik at barna med aller størst behov for hjelp, også får den best kvalifiserte hjelpen, samtidig som det skal stilles større forventninger til kommunene.

– De med den beste spesialpedagogiske kompetansen skal ut av kontoret og inn i klasserommet og barnehagen. Vi vil gjennomføre et historisk og varig kompetanseløft for å sikre at alle barn møtes av faglig dyktige lærere.

Flere elever skal fullføre og bestå videregående skole

I dag er det for mange som faller fra. Høyre har et mål om at 5000 flere skal fullføre videregående hvert år innen 2025 og at ni av ti skal fullføre innen 2030.

En god start i barnehage og skole hvor elevene lærer å lese, skrive og regne godt nok har stor betydning for om de gjennomfører videregående. Det å kunne lese, skrive og regne ordentlig er helt avgjørende for å mestre andre fag i skolen.

– For elever som har litt utfordringer er det ekstra viktig å ha folk med faglig og sosial kompetanse rundt seg som raskt kan finne ut hvordan vi kan hjelpe. Derfor skal vi vurdere å utvide plikten til intensivopplæring i 1.-4.klasse til å gjelde flere trinn, sier Gudmundsen.

Høyre, Venstre, KrF og Frp er også enige om at det må innføres en oppfølgingsplikt for elever med høyt fravær i grunnskolen. Med faste rutiner for oppfølging vil man kunne avdekke årsaker og sette inn riktige tiltak tidligere.

– For mange elever har høyt fravær allerede i grunnskolen. Det varierer fra skole til skole hvilken oppfølging elever med høyt fravær får. Når vi vet at om lag 1 av 7 elever har mer enn tre ukers fravær i løpet av et år, må vi sette inn tiltak, sier Gudmundsen.

Enighet om over 60 tiltaksom skal gi et mer inkluderende tilbud til alle barn

Høyre, Venstre, KrF og Frp i Stortinget er enige om over 60 tiltak som til sammen skal skape en barnehage og skole som gir muligheter for alle, og hvor bakgrunn, kjønn og ulike forutsetninger ikke avgjør hvor godt du gjør det. – Vi skal ha en barnehage og skole der alle får et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud. Dette gir det beste utgangspunktet for utvikling, læring, mestring og trivsel, avslutter Gudmundsen.

Andre sentrale tiltak er:

Bedre samarbeid og overganger fra barnehage til skole, og fra ungdomsskole til videregående

Fra før har Høyre i regjering innført en samarbeidsplikt mellom barnehage, skole og skolefritidsordning for å gi barna en god skolestart. Men overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring kan også oppleves vanskelig for mange. Derfor innfører vi tiltak for bedre samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole.

Gi alle skoler tilgang til lærerspesialist i begynneropplæringen innen 2025

Alle barn og elever har ulike behov, og selv om kommunene har ansvar for å følge opp å tilrettelegge for alle barn har ikke kommunene alltid tilstrekkelig kompetanse for å kunne gi barna den opplæringen de trenger. Derfor flytter vi kompetansen inn i klasserommene ved å gi alle skoler tilgang på en lærerspesialist slik at alle skoler skal kunne tilpasse opplæringen etter barnas behov.

Gi kommunene mulighet til å prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart

For noen barn kan muligheten til å utsette eller fremskynde skolestart være viktig for mestring og læring. Derfor prøver vi ut modeller for å få bedre kunnskap om hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Bedre SFO over hele landet som flere barn skal kunne delta i

Barna tilbringer mange timer på skolefritidsordningen og det er viktig at SFO/AKS er mer enn en oppbevaringsplass. Derfor kommer vi til å legge frem en nasjonal rammeplan. Vi har også innført en ordning med redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier og skal vurdere ordninger med gratis opphold.

Mer kunnskap om hva som skal til for å lykkes med å gi et godt tilbud til alle barn og elever

Derfor skal vi opprette et eget senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering. Slik sørger vi for at vi finner de beste løsningene som kommer alle barn og elever til gode.