Høyre og regjeringen med historisk skifte i norsk ruspolitikk
Helse- og omsorgsminister Bent Høie har lagt frem rusreformen, et historisk skifte i norsk ruspolitikk. Regjeringen vil at rusavhengige ikke lengre skal straffes, men få hjelp og behandling.
– Det vi vet om norsk ruspolitikk er at den ikke virker. Straff er bare en ekstra belastning for de tyngste rusbrukerne, rammer skjevt, og er et hinder for unge mennesker til å oppsøke hjelp. Og det er nettopp hjelp som er den beste medisinen for rusavhengighet, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsmann for Høyre.
Rusreformen innebærer at man vil gå fra straff som reaksjon på bruk og besittelse av rusmidler, til hjelp og oppfølging. Forskningen som ligger til grunn for reformen, viser at straff ikke egner seg som virkemiddel for å hjelpe mennesker med rusproblemer.
– Vi må bytte ut straff, ydmykelse og frykt, med hjelp, respekt og håp. Vi flytter ansvaret over til helsesektoren, samtidig som reformen inneholder grep som skal gjøre politiets arbeid med forebygging og etterforskning enklere, fortsetter Stensland.
Narkotika er fortsatt ulovlig
Narkotika vil fortsatt være ulovlig, bli beslaglagt og etterforsket der det er mistanke om salg eller innførsel og andre kriminelle forhold. Erfaringer fra andre land viser at politiet lettere kan få informasjon om bakmenn når trusselen om straff fjernes.
– Vi mener at reformen på mange måter vil styrke politiets arbeid. Retningen som regjeringen nå legger for Norges narkotikapolitikk er i tråd med anbefalinger fra flere organer, som det internasjonale narkotikakontrollbyrået, Verdens helseorganisasjon og FNs kontor for narkotika og kriminalitet, presiserer Stensland.
Rusreformen kort fortalt:
Regjeringens rusreform bygger i stor grad på Rusreformutvalgets forslag. Bruk, kjøp og besittelse av en mindre mengde narkotika til egen bruk er fremdeles forbudt, men ikke lenger blir straffet. All annen befatning med narkotika skal fortsatt straffeforfølges på samme måte som i dag. Politiet skal fortsatt avdekke narkotikabruk og besittelse, og fremfor alt salg og innførsel. All narkotika blir beslaglagt.
I stedet for straff blir det en plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Denne plikten blir ilagt av politiet, og det er obligatorisk å møte opp. Mindreårige skal som hovedregel innkalles sammen med sine foreldre. Her skal det gis tilpasset informasjon om risiko og konsekvenser av narkotikabruk. Ved ønske skal livssituasjon, rusmiddelbruk og behovet for hjelp kartlegges, slik at den det gjelder kan få det. Møter man ikke opp, vil man måtte betale et gebyr.
