Arbeid til alle er jobb nummer én
Under koronakrisen har ledigheten skutt i været. Derfor blir det største og viktigste spørsmålet ved valget hvordan vi skal få folk tilbake i jobb.
Av Tina Bru, Høyres nestleder og olje- og energiminister
og Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialminister
Dette innlegget ble først publisert hos TV2.
Norge skal tilbake i jobb. For øyeblikket er det over 210.000 helt eller delvis arbeidsledige og permitterte her til lands. Dette er mennesker som vil jobbe. Det er også mennesker vi trenger i jobb. For Høyre er derfor arbeid til alle jobb nummer én etter vi har slått ned viruset og smitten.
Jeg innrømmer at slagordet ikke er nytt. Gro Harlem Brundtland gikk til valg på “arbeid til alle” i 1981. Men det er godt sagt, og i en situasjon med høyere ledighet enn vi har sett under både oljeprisfallet og finanskrisen, er det åpenbart også riktig. Å få ledigheten ned handler ikke bare om verdiskaping, men er det viktigste bidraget til økt velferd, større trygghet og sosial utjevning.
Skape mer og inkludere flere
Det viktigste for å hindre at koronakrisen skaper økte forskjeller i Norge på sikt, er at flere kommer inn i jobb. Vi må skape mer og inkludere flere.
Målet – å få flere i jobb – er sikkert de fleste partier enige i (selv om noen går til valg på å stenge ned store og viktige næringer i Norge). Prioriteringen – at det er jobb nummer én – er det større uenighet om. For å skape flere jobber, er ikke noe politikerne kan vedta over bordet, særlig ikke jobber i privat sektor. Det krever en konsekvent politikk for å prioritere arbeidsplasser først, og partier som forstår verdien av verdiskaping. Og virkemidlene – hvordan vi får det til – er det stor uenighet om.
Privat sektor må få kraft til å skape jobber
Kanskje handler den uenigheten om forskjellig virkelighetsoppfatning? Koronakrisen har påvirket alle, og mange har merket det i jobbhverdagen sin. Enten de selv har stått i førstelinjen i helsevesenet, undervist elever på skolen eller sittet på hjemmekontor. Men koronakrisen rammer ikke likt. Ledighetskrisen er en krise i privat sektor. Nær alle permitterte og ledige kommer fra privat sektor. Hvis ledigheten skal ned, må privat sektor få kraft til å skape nye arbeidsplasser. Da må vi også føre en konsekvent politikk for verdiskaping.
1. Forutsigbarhet for næringslivet. For Høyre er det uaktuelt å rokke ved Norges viktigste handelsavtale, EØS-avtalen. Den er grunnlaget for titusenvis av jobber i bygd og by. En stabil og forutsigbar markedsadgang kombinert med et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå gjør at bedrifter kan vokse og skape flere arbeidsplasser. På vei ut av krisen er det ikke tiden for kraftige økninger i samlet skattenivå for norske arbeidsplasser og norsk eierskap. Viktige næringer som petroleumsnæringen, havbruksnæringen, mineralnæringen og kraftkrevende industri må ha stabilitet for å utvikles videre.
2. Satsing på gründere. Vi vil føre politikk som gjør det lettere å starte bedrifter og skape flere lønnsomme jobber. Vi må gjøre det lettere å få tak i kapital, blant annet gjennom en bedre opsjonsskatteordning. Vi trenger et enda mer brukervennlig virkemiddelapparat, og nye ideer for å oppmuntre flere til å ta sjansen. Blant forslagene våre er å innføre en «gründerpermisjon» hvor ansatte kan få permisjon for å starte egen næringsvirksomhet.
3. Re-industrialisering og nye grønne næringer. Den teknologiske utviklingen gjør at flere jobber kan flyttes hjem i stedet for ut av landet. Vi vil legge til rette for at flere velger å enten utvide eksisterende industri i Norge eller etablere ny grønn industriaktivitet i Norge. Vi skal ha en aktiv politikk, ikke aktivistisk stat. Det viktigste er at Norge får flere bedrifter, ikke at staten eier flere bedrifter.
Når stortingsvalget etter hvert nærmer seg, vil vi i Høyre vise frem hva vi har gjort – og hva vi skal gjøre for å skape flere arbeidsplasser. Ledigheten nå er høy, men vi har klart å snu en negativ utvikling før. Oljeprisfallet traff norsk økonomi hardt, og ledigheten steg. Vi satte inn kraftige tiltak, jobbet med privat næringsliv og ledigheten gikk ned igjen. Fra 2017 steg også sysselsettingsandelen igjen frem til koronakrisen, og i motsetning til årene etter finanskrisen i 2008 var det ikke slik at nær hele sysselsettingsveksten gikk til arbeidsinnvandrere.
Vi tror også folk flest vil bli mer og mer opptatt av hva alternativet til dagens politikk er, med partier som Rødt, SV og Miljøpartiet de grønne som trolig vil få avgjørende innflytelse over veivalgene til en eventuell ny regjering.
Rød tråd
Det er i en rød tråd i norsk historie at vi har tatt tøffe kår og snudd dem til vår fordel. Vi har temmet mektige elver. Vi har konstruert oljeinstallasjoner på en måte ingen trodde var mulig. Vi har bygd opp en av verdens mektigste handelsflåter. Ivrige gründere har gjort havbruksnæringen til et nytt norsk eventyr. På Stord er vi nå i gang med å bygge verdens største flytende havvindpark. Vi er neimen ikke så mange her i landet, men likevel hevder vi oss helt i toppen i knallhard konkurranse mot andre industrielle stormakter. Det er takket være godt samarbeid mellom offentlige og private penger, teknologioptimisme, forhold gitt fra naturens side. Absolutt. Men viktigst av alt er det takket være hardt arbeid.
Jobb er ikke bare selvrespekt og fellesskap, månedslønn og muligheter. Det er også skatteinntekter og grunnlaget for et godt velferdssamfunn. Derfor er arbeid til alle jobb nummer én på vei ut av koronakrisen.
