Høyres plan for å sette norsk energi i arbeid
Mye har skjedd siden Tina Bru og Solberg-regjeringen la frem stortingsmeldingen “Energi til arbeid” i fjor sommer. Teknologien har skutt fart, EU har kommet med sin klima-virkemiddelpakke “Fit for 55”, vi har gått gjennom en vinter med rekordhøye strømpriser og ikke minst – en energikrise som følge av krigen i Ukraina.
–Høyre kommer med en egen plan for hvordan vi kan sette norsk energi i arbeid. Det haster å etablere rammevilkårene og ambisjonsnivået for de store satsingene som skal realiseres. Vi må bygge ut veldig mye mer fornybar energi i Norge i årene som kommer, sier Nikolai Astrup, Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson.
Derfor kommer Høyre nå med sin egen oppdaterte plan, hvor vi går gjennom behovet for ny kraft, hvor kraften kan komme fra og ikke minst – hvordan vi kan sette denne energien i arbeid til glede for land og folk.
Verden skal gjennom en enorm omstilling. Vi skal kutte over halvparten av utslippene våre innen 2030, og være et nullutslippssamfunn innen 2050. Fossil energi skal erstattes med fornybar. Grønn industri skal vokse frem. Gammel industri må fornyes. Kraft er den strategiske innsatsfaktoren.
Aldri før har samfunnet stått overfor en større omstilling på så kort tid. Det blir krevende, men Norge har alle forutsetninger for å lykkes.
Du kan lese planen i sin helhet her
Norges kraftbehov fremover
Rikelig og rimelig kraft har vært et konkurransefortrinn for Norge i flere tiår. De siste 30 årene har Norge hatt betydelig lavere kraftpriser enn øvrige europeiske land, noe som både har vært en fordel for forbrukerne og kraftforedlende næringsvirksomhet. Hvis vi skal beholde kraft som strategisk innsatsfaktor for norsk industri- og næringsvirksomhet, og fremdeles ha rimelige priser til husholdningene, må kraftproduksjonen økes betydelig i årene fremover.
Høyres viktigste forslag til tiltak:
- Sikre at husholdningene fortsatt får hjelp til å håndtere de høye strømprisene
- Evaluere dagens strømstøtteordning og vurdere alternative innretninger.
- Sørge for at mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.
- Vurdere innretningen på prisområdene.
- Øke produksjonen av fornybar kraft betydelig og legge til rette for mer energieffektivisering i næringslivet, industrien og husholdningene.
- Det skal ikke legges begrensninger på eksisterende mellomlandsforbindelser, men det er ikke aktuelt å bygge nye mellomlandsforbindelser på kort og mellomlang sikt. Det forutsettes at nasjonal forsyningssikkerhet ivaretas.
- Styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.
- Vurdere om flere ledd i konsesjonsprosessen kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt.
- NVE må prioritere prosjekter etter viktighet og etablere et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer.
- Innføre en ny nettleiemodell som fører til bedre utnyttelse av nettkapasiteten og investeringene i nettet.
- Høyre støtter Statnetts ambisiøse nettutviklingsplan frem mot 2030, herunder bedre overføringskapasitet mellom prisregionene i Norge.
Havvind
Norge har alle forutsetninger for å lykkes med havvind. Vi kan skape tusenvis av nye, grønne og lønnsomme jobber – som i sin tur kan bidra til å finansiere velferdstjenestene som gjør Norge til verdens beste land å bo i. Her gir vinden i Nordsjøen oss enorme muligheter. Men det haster.
Høyre viktigste forslag til tiltak:
- Det skal lyses ut 3 GW nytt areal hvert år fra 2025.
- Regjeringen må snarest komme med en oppdatering av veilederen for havvind som har vært på høring.
- Få fortgang i arbeidet med å identifisere, gjennomføre konsekvensutredning og åpne nye områder for havvind.
- Regjeringen må snarest fastsette tidspunkt for tildeling av konsesjoner for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, og dette bør gjøres innen utgangen av 2022.
- Raskt vurdere om det kan åpnes for ytterligere kapasitet på Sørlige Nordsjø II utover 3000 MW, og forsere utlysningen av fase II.
- Effektivisere konsesjonsprosessen, blant annet ved at konsesjonssøknad og detaljert plan sendes inn samtidig og behandles parallelt.
- For å skape fremdrift i havvindsatsingen og spare tid i konsesjonsbehandlingen, må regjeringen starte tidlig kunnskapsinnhenting og gi oppdrag om å starte utredningsstudier umiddelbart. Slike utredningsstudier og datainnhenting bør også vurderes å settes ut til industrien selv.
- Havvind på norsk sokkel må utvikles med forbindelser til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, og innrettes slik at de ikke påvirker prisene negativt.
- Samarbeidsforumet for vindkraft til havs må gjenopptas og ha jevnlige møter for å etablere forutsigbare spilleregler for aktiviteten og sameksistensen med eksisterende næringer.
- Sikre at fremtidige lønnsomme havvindprosjekter på norsk sokkel bidrar til fellesskapet gjennom skattelegging i Norge.
- Flaskehalsinntekter fra et nordsjønett burde brukes til å finansiere dette nettet og redusere nettkostnadene for både produsentene og forbrukere av kraften.
- Regjeringen bør raskt vurdere og beslutte nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind, deriblant differansekontrakter. Dette for å sikre industrielle ringvirkninger og teknologiutvikling i Norge.
Vindkraft på land
Vindkraft på land er i dag den billigste og mest tilgjengelige kilden til mer fornybar energi i Norge, og representerer en mulighet til å sikre vesentlig økt tilgang på fornybar energi uten behov for offentlige støtteordninger.
Samtidig tar vindkraft opp store arealer, og utbygging av vindkraft har ført til et høyt konfliktnivå flere steder. Det er derfor viktig at videre utbygging av vindkraft på land kun skjer der det er ønske om det lokalt, og det skaper gode ringvirkninger for lokalsamfunnene.
Høyres viktigste forslag til tiltak:
- Regjeringen må snarest mulig legge frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven slik at behandling av vindkraftverk på land kan komme i gang igjen der det er lokal aksept for det.
- Fremtidige vindkraftutbygginger må gi tydelige lokale ringvirkninger blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.
Vannkraft
Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. I et normalår produserer norsk vannkraft 136,7 TWh, som tilsvarer rundt 87 prosent av Norges totale kraftproduksjon. Det er derfor viktig for kraftsystemet vårt at den eksisterende vannkraften opprettholdes og utvikles.
Høyres viktigste forslag til tiltak:
- Høyre ønsker mer oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
- Det bør vurderes utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der det ikke går på bekostning av verneverdiene.
- Vassdrag hvor utbygging vil ha flomdempende effekt bør prioriteres.
- Vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk.
Norsk olje og gass
Olje og gass har skapt store verdier for Norge i mange tiår. Nå går vi en ny fremtid i møte. De store olje- og gassfeltene tømmes gradvis og vi gjør færre store funn. Ifølge Perspektivmeldingen fra 2021, kan norsk olje- og gassproduksjon synke med opp mot 65 prosent frem mot 2050.
Samtidig vil etterspørselen etter fossil energi endres i takt med at klimapolitikken strammes til i tråd med målene i Parisavtalen. Dette innebærer en stor omstilling for Norge og norsk petroleumsvirksomhet.
Høyres viktigste tiltak:
- Videreføre forutsigbare og gode rammevilkår for leting, produksjon og eksport av norsk gass.
- Sikre gode områdeløsninger for gasseksport- og transport fra Barentshavet.
- Føre en forutsigbar lete- og arealpolitikk som videreutvikler norsk sokkel som energiprovins.
- Legge til rette for satsing på hydrogen og CCS som gjør det mulig å innfri EUs krav til gass som grønn løsning i henhold til EUs taksonomi.
- Vurdere om gass skal være hovedprioriteringen i letepolitikken fremfor olje.
- Legge til rette for fortsatt elektrifisering av norsk sokkel, forutsatt god tilgang på kraft og robust nett på land.
- Legge til rette for at deler av kraftbehovet på sokkelen dekkes av havvind med direkte radial fra vindkraftproduksjon innen 2030, for å spare landstrøm der det er mulig.
Karbonfangst- og lagring
klimagassutslipp erstattes for å bli utslippsfri. Løsningen blir å fange og lagre CO2-en. Her har norsk sokkel et stort potensial, men det haster med å komme i gang.
Høyres viktigste forslag til tiltak:
- Norsk sokkel skal bli det største CO2-lageret for Europa og Norge bør ha som ambisjon å skalere opp kommersielt lønnsom CO2-lagring som kan betjene store utslippsaktører i Europa.
- Legge til rette for en verdikjede for CO2 gjennom Langskip-prosjektet.
- Ta initiativ til et større internasjonalt samarbeid i Europa for å bygge nødvendig infrastruktur og utnytte potensialet i en helhetlig verdikjede for karbonfangst- og lagring.
- Legge til rette for et lønnsomt marked gjennom teknologiutvikling og realisering av CCS og CCU-prosjekter i norsk industri.
- Videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig energi dedikert til CO2-håndtering
- Få fortgang i utlysing av flere lagringslisenser for CO2 på norsk sokkel
Hydrogen og ammoniakk
Hydrogen og ammoniakk er energibærere som har betydelig potensial til å redusere utslipp i en rekke ulike sektorer. Ifølge Hydrogen Council, er det forventet at hydrogen vil dekke rundt 20 prosent av verdens avkarboniseringsbehov og rundt 22 prosent av menneskers energibehov i 2050.
For at slike energibærere skal være reelle alternativ, må de produseres med svært lave eller null utslipp, og de må være tilgjengelige, konkurransedyktige og sikre.
Hydrogen og ammoniakk
Hydrogen og ammoniakk er energibærere som har betydelig potensial til å redusere utslipp i en rekke ulike sektorer. Ifølge Hydrogen Council, er det forventet at hydrogen vil dekke rundt 20 prosent av verdens avkarboniseringsbehov og rundt 22 prosent av menneskers energibehov i 2050.
For at slike energibærere skal være reelle alternativ, må de produseres med svært lave eller null utslipp, og de må være tilgjengelige, konkurransedyktige og sikre.
Høyres viktigste forslag til tiltak:
- Bidra med statlige virkemidler for å etablere en norsk hydrogennæring, fremfor å opprette et nytt statlig hydrogensselskap.
- Vurdere nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter med hydrogen eller ammoniakk som energibærer, deriblant differansekontrakter.
- Legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for utvikling av tilknyttede landtransportløsninger basert på hydrogen.
- Legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen innen 2025, der formålet er å demonstrere verdikjeder med globalt spredningspotensial.
- Legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger og -teknologier.
- Videreutvikle samarbeidet med de andre nordiske landene om en fullskala infrastrukturplan for hydrogen i Norden rettet mot maritim sektor og landtransport. I planen skal det stilles krav om utslippsfri skipsfart mellom de nordiske landene.
- Øke hurtigbåtsatsingen under Klimasats, for å styrke fylkeskommunenes arbeid med å fremme null- og lavutslipps hurtigbåter, inkludert hydrogen- eller ammoniakk drevne båter.
- Påse at det er innenfor Enovas mandat å støtte prosjekter som er aktuelle for IPCEI Hydrogen-ordningen.
- Sikre Norges deltagelse og muligheter i EU-prosesser om hydrogenutvikling i Europa.
- Legge til rette for et storskalaproduksjonsanlegg for blå hydrogen og ammoniakk
Batteriproduksjon
Norge har fornybar kraft som bidrar til klimavennlig produksjon og allerede fungerende markeder for batterier. Det kan gi oss et stort konkurransefortrinn ved produksjon av råvarer til batterier, etablering av battericelleproduksjon og gjenvinning av materialer fra batterier.
Høyres viktigste forslag til tiltak:
- Det skal legges til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon i Norge
- Arbeide for at Norge blir med i IPCEI for batterier, slik som IPCEI for hydrogen.
- Regjeringen må sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU
- Legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft fra utlandet og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.
