Stort Høyre-gjennomslag for ny energipolitikk
Etter lange forhandlinger, har Stortinget blitt enige om 60 forslag i den nye energimeldingen. Rundt halvparten av dem stammer fra Høyres alternative plan for å sette norsk energi i arbeid.
Høyre og Stortinget har med andre ord forpliktet regjeringen til å få opp tempo. Høyres energipolitiske talsperson, Nikolai Astrup, er svært fornøyd med resultatet.
– Dette er en klar marsjorde til regjeringen når det gjelder havvind, batteri, hydrogen, solenergi og energieffektivisering. Energipolitikken nå har blitt mer ambisiøs og mer konkret.
Gjennomslag for mer havvind
Astrup forteller videre at regjeringspartiene har flyttet seg langt fra det som var utgangspunktet i deres opprinnelige forslag.
– Høyre har blant annet fått gjennomslag for en jevn tildeling av areal til mer havvind, og det skal skje allerede fra 2025. Vi har også fått gjennomslag for at regjeringen skal vurdere differansekontrakter.
Det er også flertall for at regjeringen må utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i løpet av 2023. Astrup, som har forhandlet energimeldingen på vegne av Høyre, sier det er bra at det er flere partier som er utålmodige i energipolitikken.
– Den situasjonen vi opplever i energimarkedene nå, og de endringene vi vet vil komme de neste årene, kan gi fantastiske muligheter for Norge. Men da må vi heve ambisjonsnivået og få opp farten.
Ingen avklaring om hybridkabler
Regjeringen klarer fortsatt ikke bli enige om hybridkabler. Hybridkabler er strømkabler som frakter strøm som er laget av havvind til et annet land. Havvind-næringen og alle eksperter er enige om at hvis havvind skal bli et nytt industrieventyr i Norge, så trenger man hybridkabler.
– Det er en stor svakhet at vi ikke har fått noe mer klarhet i striden om hybridkabler. Regjeringen vil ikke forplikte seg til noe, og næringen er like forvirret over rammevilkårene i dag som de var tidligere.
Astrup mener problemet er at regjeringen har en for vag formulering. Slik formuleringen er nå, er den åpen for tolkningsmuligheter fra Støre på en side og Vedum på en annen. Høyre gikk inn for å utvikle havvind på norsk sokkel med hybridkabler som «innrettes slik at de bidrar til netto økt kraftflyt til Norge og lavere priser til norske forbrukere, industri og næringsliv over tid».
– Vi håpet lenge på å få til et flertall for dette. Det klarte vi ikke, sier Astrup.
Lettere å få på plass ny industri i Norge
Høyre fikk også gjennomslag for at regjeringen må utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer og at denne utredningen må komme allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.
– Slik situasjonen er i dag, er det førstemann til mølla når det gjelder å søke til NVE for nettilgang. Vi ønsker at de prosjektene som kan skape jobber og verdier i Norge, blir prioritert.
Astrup sier videre at han er glad for gjennomslag og at regjeringen skal utrede Høyres forslag om et hurtigspor, men det er også skuffende at det må utredes og ikke bare kan etableres med en gang.
– Vi trenger ikke utrede hva som er problemet, det vet vi jo veldig godt fra før av. Vi trenger mer handling, og mindre utredning, avslutter han.
Viktige saker hvor Høyre har fått gjennomslag:
- Høyre har fått gjennomslag for at regjeringen må utrede om store industrietableringer kan få et hurtigløp når det gjelder å få tilgang til kraft og nett. Blant annet kan dette bety at industrietableringer får prioritet til og behandles først i rekken hos NVE (nå er det førstemann til mølla). I tillegg kan det innebære at man kan kjøre flere prosesser i konsesjonsbehandlingen parallelt, ikke sekvensielt, for at det skal gå kjappere.
- Høyre har også fått gjennomslag for å styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.
- Regjeringen må utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i løpet av 2023.
- Regjeringen må snarest oppdatere veilederen for havvind.
- Regjeringen må utrede ulike støtteordninger og virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind, deriblant differansekontrakter.
- Regjeringen må sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU, og legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge.
