Høyres alternative budsjett: Store utfordringer kan løses

Milliardbeløp til styrking av privatøkonomien i en vanskelig tid, flere jobber og økt satsing på trygghet er blant prioriteringene i Høyres alternative budsjett for 2023.

– Økende priser og stigende rente påvirker folks hverdagsøkonomi. De med minst fra før rammes hardest. Høyre vil gjøre regningene litt enklere å betale, sier Høyres 1. nestleder Henrik Asheim.

Sammen med finanspolitisk talsperson Helge Orten og helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen la han tirsdag formiddag frem Høyres budsjettforslag under en pressekonferanse på utestedet Månefisken i Oslo.

– Vi foreslår å gi en familie på to voksne med moderate inntekter og to barn 8.000 kroner mer i året å rutte med. Det vil ikke kompensere for alle prisøkninger, men det er et viktig bidrag for at flere kan klare seg litt bedre. Særlig for de som har det trangest, sier Asheim.

Bruker mindre oljepenger

Allerede i sommer varslet Erna Solberg at de med normale og lave inntekter skulle prioriteres høyest i årets alternative budsjett.

–Når folk får det vanskelig og opplever tøffe tider er det ingenting politikere heller vil enn å hjelpe så godt vi kan. Dessverre er det feil medisin i denne krisen å pøse penger inn i økonomien. Jo mer penger staten bruker nå, jo mer øker sjansen for at renten stiger mer og raskere enn den ellers ville gjort, sier Henrik Asheim.

– Derfor foreslår Høyre å bruke to milliarder færre oljekroner enn regjeringen gjør, legger han til.

På lag med arbeidsplassene og klima

Også næringslivet, der folk jobber, opplever store utfordringer i møte med økende priser. Putins krigføring, samt ettervirkninger av koronaen har skapt en vanskelig økonomisk situasjon. På toppen av det hele har Støre-regjeringen sendt en historisk stor skatteregning til næringslivet.

– Det er dypt bekymringsfullt når 80 prosent av bedriftene sier at Støre-regjeringen i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov, sier Henrik Asheim.

Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å fjerne hele økningen regjeringen har foreslått i arbeidsgiveravgiften. Dette vil spare norske bedrifter for 6,4 milliarder kroner i 2023.

– Regjeringens forslag vil særlig ramme arbeidsplasser i viktige næringer Norge skal leve av fremover. Store endringer i skatte- og avgiftspolitikken som kommer helt uten forvarsel gir økt politisk risiko og skaper stor usikkerhet. Vi må gjøre slike ting på en mer forutsigbar og skikkelig måte, sier Asheim.

Høyre foreslår også å kutte regjeringens økning i formuesskatten.

– Det blir ikke grønt skifte av underskudd og røde tall. Vi vil la bedriftene beholde mer av pengene sine, som heller kan investeres i nye jobber og ny teknologi, sier Høyres nestleder.

I budsjettforslaget tar Høyre også til orde for å gjøre kjøp av elbiler billigere og bruk av forurensende kjøretøy dyrere. Samtidig foreslår partiet tiltak for grønn skipsfart og et forskningsløft som skal styrke innsatsen for å nå klimamålene.

Høyres klimatiltak vil anslagsvis kutte utslippene med 200.000 flere tonn co2 enn regjeringens budsjett gjør.

Vil gi jobb til grupper regjeringen har nedprioritert

For tiden melder NAV om behov for 70.000 folk til å ta ulike jobber i Norge. Samtidig står 250.000 mennesker som ikke går på helserelaterte ytelser, utenfor både utdanning og arbeid. Høyre mener at en av de viktigste oppgavene fremover blir å spleise de som står utenfor, med de som har en jobb å tilby.

Høyre vil at alle som kan og vil jobbe, skal få jobbe. Derfor foreslår partiet å styrke innsatsen for å få flere inn i arbeidslivet.

– Jobben er et utrolig viktig fellesskap. Å jobbe gir mestring og mening i hverdagen. Vi foreslår 1.000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, og 1.000 flere varig tilrettelagt arbeid-plasser. Sistnevnte er en utrolig vellykket og populær ordning. Særlig blant utviklingshemmede. Ventelistene er lange, men Støre-regjeringen har dessverre ikke prioritert flere slike plasser. Det gjør Høyre, sier Asheim.

Mer til trygghet i en urolig verden

Både Norge og resten av den vestlige verden står overfor det mest alvorlige trusselbildet siden den kalde krigen. Solberg-regjeringen stoppet nedbyggingen av Forsvaret, og økte bevilgningene til Forsvaret med over 30 prosent i løpet av åtte år.

Denne satsingen foreslår Høyre å fortsette i sitt alternative budsjett:

– Vi vil øke aktiviteten i Forsvaret, fylle opp Forsvarets ammunisjonslagre og øke produksjonen av ammunisjon i Norge. Vi vil også øke bemanningen i Forsvaret, fjerne regjeringens kutt til norsk forsvarsteknologi og gi penger til Forsvarets høyskole. Til sammen utgjør disse satsingene 1,4 milliarder kroner, sier Henrik Asheim.

Mener at også staten må effektivisere

Høyre mener at når staten ber alle andre stramme inn, må dette også gjelde offentlig sektor. Og foreslår å gjeninnføre ABE-reformen som stiller krav til 0,5 prosent effektivisering årlig.

– I Danmark har den sosialdemokratiske regjeringen et ABE-uttak på to prosent i året. Fire ganger så høyt som det Solberg-regjeringen hadde i Norge fra 2015 og frem til i år. Dette håndterer offentlig sektor i Danmark, Sverige og Australia og andre land vi liker å sammenligne oss med helt fint. Da er det også mulig for det offentlige i Norge, samtidig som vi opprettholder verdens beste velferdsstat, sier Høyres nestleder.

Omprioriterer 24 milliarder kroner

Totalt foreslår Høyre å redusere statens utgifter og øke statens inntekter med i alt 24 milliarder kroner. Partiet bruker 12 milliarder på tiltak som skal sikre et tryggere Norge med gode lokalsamfunn, bedre økonomi til folk og bedrifter i en usikker tid, og sette fart på den grønne omstillingen med mer verdiskaping.

Høyre foreslår samtidig å redusere skatter og avgifter med over ti milliarder kroner.