Uforutsigbarhet er den nye normalen
Er det for å demme opp mot velgerflukt til SV og Rødt at statsministeren har mistet bedriftenes behov for stabilitet av syne?
Den største trusselen for bedrifter er uforutsigbarhet. Næringslivet gir tydelig beskjed om at det er verre enn noe annet. Nylig fikk statsminister Støre spørsmål om han synes regjeringens skatteendringer kommer i en ulogisk rekkefølge. Bakgrunnen er at flere av regjeringens skatteendringer trer i kraft 1. januar, selv om rammevilkårene først avklares i Stortinget til våren.
Normaliserer det unormale
Statsministeren svarer med at det at det er vanlig at en skatt innføres fra nyttår. Med det forsøker han å normalisere det unormale. Eksemplene på den høyst uforutsigbare næringspolitikk fra Støre-regjeringen er flere:
- Det har vært en rotete prosess. Regjeringen innså at forslaget var ufullstendig og forsøkte å justere det håpløse forslaget med et byråkratisk normprisråd. Like fullt skader forslagte kystnorge. Arbeidsplasser går tapt, investeringer kanselleres og lokalsamfunn svekkes.
- For grunnrentebeskatning for vindkraft har det ikke vært gjennomført høringsrunde i det hele tatt. Det foreligger heller ingen utredning. Forslaget innføres likevel med virkning fra 1. januar. Blant konsekvensene vi nå ser er mulige konkurser innenfor vindkraft. Dette fordi virksomheter har inngått fastpriskontrakter til industrien, hvor den nye skatten bidrar til at selskapene får negativ kontantstrøm og ikke lenger får overholdt sine forpliktelser overfor kreditorer.
- Det er ikke klart hvorvidt pensjonsinnskudd skal inngå i grunnlaget. Det er heller ikke kjent om forskriften vil komme på høring. Disse viktige rammevilkårene må bedriftene gjette seg til.
Politisk risiko
Det regjeringen i realiteten har gjort er å sette Norges omdømme som en trygg nasjon å investere i på spill, slik både direktøren på Oslo Børs har uttrykt bekymring for og sjefen for DNB Markets. Den politiske risikoen er økt, noe som gjør at investorer legger inn økte avkastningskrav før de tør å investere i Norge. Og ettersom vi kun er på år én av Støre-regjeringen og det skal forhandles med skatteglade SV-politikere i tre år til, kan næringslivet få nye og uventede skatteskjerpelser. Det vil dermed trolig bli mer krevende å hente inn internasjonal kapital til for eksempel investeringer i ny fornybar energi, det være seg til havs eller til lands.
I Norge har vi en tradisjon for brede forlik i skattepolitikken, og Høyre ønsker at vi skal holde fast ved denne tradisjonen. 19. desember kom skatteutvalget som Solberg-regjeringen nedsatte. Nå må tiden benyttes til å legge noen lange og forutsigbare linjer for norsk næringsliv i skattepolitikken
Næringslivet er tjent med forutsigbarhet. Plutselige endringer i rammevilkår, manglende kunnskapsgrunnlag og lite involverende prosesser skader tilliten til myndighetene. Kun tre prosent av norsk næringsliv har tillit til regjeringens skatte- og avgiftspolitikk. Det bør være i Støres interesse å gjenreise denne tilliten. Akkurat nå virker det som AP har glemt sitt gamle slagord om å skape og dele. Konsekvensen av denne manglende balansen er permitteringer, stopp i investeringer og i siste instans mer utrygge jobber for folk i hele landet.