Høyre kritisk til regjeringens håndtering av krigens første fase

En enstemmig kontrollkomité slår fast at deler av regjeringens håndtering av Ukrainas anmodninger var mangelfull på grunn av for lang saksbehandlingstid i krigens første fase. Høyre mener justisministeren brøt opplysningsplikten og at undersøkelsene avdekker mangelfull koordinering i regjeringen.

Peter Frølich, leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Høyre. 
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

– Norges totale bistand til Ukraina har kommet opp på et godt nivå, og det er gledelig. Vår jobb har vært å gjennomgå håndteringen av krigens første fase. Der er det avdekket en del store svakheter, mener Peter Frølich, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Høyre.

Treg evakuering er mest alvorlig

En samlet kontrollkomite viser blant annet til at behandlingen av anmodninger om sårede ukrainske soldater var for lang og at lang saksbehandlingstid har fått konsekvenser for Norges bidrag til evakuering av sårede ukrainske soldater.

– Høyre mener det var uholdbart at det sensommeren 2022 tok 73 dager før ukrainske myndigheter fikk tilbakemelding på om sårede soldater kunne få gratis helsebehandling. I denne perioden svarte ikke Norge på et høyt antall forespørsler fra Ukraina om evakuering av soldater. Det er bra at både statsministeren og helse- og omsorgsministeren erkjenner at saken ikke ble godt nok håndtert og har endret rutinene i etterkant, sier Frølich.

Mener Emilie Enger-Mehl brøt opplysningsplikten

Høyre og Venstres medlemmer i komiteen mener at justisministeren brøt opplysningsplikten da hun holdt tilbake sentral informasjon om behandlingen av sårede ukrainske soldater.

– Høyre mener det er sterkt kritikkverdig at justisminister ga et villedende svar til Stortinget om regjeringens behandling av anmodningene om medisinsk evakuering av skadede soldater. På spørsmål fra Stortinget om Norge ville tilby medisinsk evakuering av sårede soldater, holdt statsråden tilbake informasjon om at Norge allerede hadde tilbudt dette, men at Justisdepartementet deretter ga stoppordre, og heller startet nye utredninger. Vi mener at dette er opplysninger statsråden burde gitt til Stortinget.

Kontrollkomiteens flertall slår fast at statsråden burde informert Stortinget om dette tidligere.

Manglende koordinering, prioritering og gjennomføringskraft i krigens første fase

Høyre viser til at mangel på koordinering mellom departementer, manglende prioritering og manglende politisk gjennomføringskraft har medført at en rekke anmodninger har tatt alt for lang tid å svare ut i en kritisk situasjon.

– Regjeringen brukte 106 dager på å behandle en ukrainsk forespørsel om verneutstyr til sivil redningstjeneste som ble sendt dager etter krigsutbruddet. Norge fikk en forespørsel om bromateriell i mai 2022, men det gikk 3 måneder før regjeringen foretok undersøkelser om vi hadde bromateriellet tilgjengelig, og det gikk 223 dager før broene ble sendt. Dette er noen av eksemplene på at handteringen i krigens første måneder har vært alt for treg i en akutt situasjon, sier Peter Frølich.

Enkelte rutiner i regjeringen har blitt endret i etterkant av kontrollkomiteens undersøkelser.

– Vi har opplevd en innskjerping av regjeringens rutiner underveis i arbeidet. Det viser at kontrollen har fungert, og det synes vi selvsagt er positivt. Jeg må også legge til at deler av regjeringens håndtering har fungert bra, men det er naturlig at kontrollkomiteen retter et fokus på svakhetene i håndteringen. Det sier høyremedlem i kontrollkomiteen Svein Harberg.