Slik skal Høyre satse på helsepersonell og heve kvaliteten i omsorgen
Høyre lanserer nå ni tiltak for å beholde helseheltene og friste nye inn i yrket.
Kommunene har store omsorgsoppgaver, som kommer til å bli større i årene fremover. Nå legger Erna Solberg frem en “omsorgspakke” for å satse på helsepersonell og heve kvaliteten i omsorgen.
– Kvaliteten i eldreomsorgen må bli enda bedre. Derfor lanserer vi en ni-punkts-plan med våre viktigste tiltak for å satse på heltene som jobber i omsorgstjenestene i norske kommuner, sier partileder Erna Solberg.
Ikke nok kvalifisert helsepersonell
De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Utviklingen krever stadig mer av ansatte i eldreomsorgen, og flere kommuner sliter med å skaffe nok kvalifisert helsepersonell.
– Det store problemet er at vi mangler folk. Og utfordringen kommer bare til å bli større i takt med at vi får flere eldre. Nøkkelen til gode tjenester er flinke folk. Da må vi jobbe med hvordan vi beholder de vi har, og hvordan vi tiltrekker oss flere, sier Solberg.
Partilederen forteller at altfor mange ansatte i eldreomsorgen har en arbeidshverdag de ikke kan leve med.
– Stort ansvar og en høy arbeidsbelastning er en vanlig årsak til høyt sykefravær og at mange slutter i yrket, sier hun.
Ni tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell
Allerede nå melder 92 prosent av norske kommuner at de opplever det som ganske eller meget utfordrende å få ansatt nok sykepleiere, samtidig vet vi at en femtedel av alle sykepleiere har sluttet i yrket ti år etter endt utdanning.
– For å sikre et sterkt fagmiljø og en arbeidshverdag ansatte kan leve med må sykefraværet og vikarbruken ned, og kompetansen og stillingsbrøken opp, sier Solberg.
Her er Høyres ni tiltak for å beholde helseheltene og friste nye inn i yrket:
- Flere ufaglærte skal få bli faglærte
Høyre vil redusere andelen ufaglærte i brukerrettet omsorg i kommunene med 10 % innen 2030. Det trengs kompetanse for å gi gode tjenester til eldre med sammensatte behov. Høyre vil få flere helsefagarbeidere gjennom å tilby flere ufaglærte å ta fagbrev.
- Flere skal få etter- og videreutdanning
Herunder utdanne flere klinisk avanserte sykepleiere og tilby flere masterutdanning i rus og psykisk helse. Flere karriereveier og heve kompetansen over hele linjen.
- Flere ledere skal få lederutdanning
Godt arbeidsmiljø er et lederansvar og kan påvirke både sykefravær og turnover på en arbeidsplass. Vi vil øke antallet plasser på den nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten som ble startet i 2015. Evalueringen viser gode resultater.
- Etablere primærhelseteam i alle kommuner
I primærhelseteam jobber flere yrkesgrupper sammen i team rundt pasienten, for eksempel lege, sykepleier, psykolog, ernæringsfysiolog også videre. Prosjektet har vist gode resultater, men står i fare for å bli oppløst 1. januar 2024. Tverrfaglighet er særlig viktig for pasienter med sammensatte behov, slik som eldre med mange ulike diagnoser.
- Mer fleksibel sykepleierutdanning
Høyre vil sikre rekruttering til sykepleierutdanningen gjennom desentraliserte og fleksible studieløp.
- Flere faste team i hjemmetjenesten, så pasienten får færre å forholde seg til
Mange eldre opplever at hjemmetjenesten består av ukjente fjes som ikke kjenner dem og heller ikke vet hvilke behov de har. Faste team sikrer kontinuitet.
- Alternative turnusordninger for mer kontinuitet og heltid
Langturnuser og alternative turnusordninger bidrar til mer heltid, lavere sykefravær, kontinuitet i pleien, og en mer forutsigbar hverdag for både pasienter og ansatte.
- Flere kommuner må ta i bruk prosjektene «Tørn» og «Jobbvinner»
KS-prosjektet Tørn er et forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer som skal øke heltidsandelen og andelen ansatte med formell helsefaglig kompetanse i kommunene. KS-prosjektet Jobbvinner er et nasjonalt prosjekt for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere til kommunens helse og omsorgstjenester.
- Arbeide mer systematisk for å redusere sykefravær
Ifølge Arbeidsmiljøportalen er det er forebyggingspotensiale for fravær innen hjemmetjenesten på 48 % og for sykehjem på 40 %. Oppfølging av sykefravær krever samarbeid med bedriftshelsetjenesten, involvering av tillitsvalgte og verneombud, samarbeid med NAV og systematisk arbeidsmiljøarbeid. I Høyre-styrte Sandefjord ble sykefraværet på en avdeling på Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter redusert fra 38 til 3 prosent. Gjennom å redusere sykefraværet vil vi også vikarbruken gå ned og kvaliteten i omsorgen bli bedre.
