NATO er viktigere enn noen gang
Denne uken avholdes NATO-toppmøtet i Washington. I år er det et spesielt toppmøte: Det er 75 år siden Atlanterhavspakten ble undertegnet og NATO ble grunnlagt.
Det sikkerhetspolitiske alvoret har økt betydelig etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Putin fortsetter å påstå at NATO er en trussel mot Russland. Men NATO truer ingen. Et samlet Norden i NATO er viktig for forsvaret av allierte, og bør være et stort tankekors for Moskva.
NATO er viktig for Norge, og er ryggraden i vår sikkerhet. Vi var et av landene som stiftet NATO i 1949. Vi bygger sikkerheten sammen med allierte, og vi skal både kunne gi og motta hjelp hvis land i alliansen trues eller angripes. Russlands aggresjon mot Ukraina viser oss tydelig hvorfor det å ikke stå alene, men være del av verdens sterkeste og mest vellykkede militærallianse, er det som gir Norge trygghet.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret
Verden har blitt farligere de siste årene. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder er dramatisk forverret. Det er igjen krig i Europa, og Russland viser ingen tegn til å stoppe de brutale angrepene på Ukraina. Så sent som denne uka kom det som trolig er de dødeligste angrepene mot hovedstaden Kyiv, der blant annet et barnesykehus ble bombet og flere titalls mennesker ble drept. Denne krigen viser for alvor at vi ikke kan ta fred for gitt. Konsekvensene av krigen er mange og brutale. De er selvsagt aller størst og verst for ukrainerne. Men også for Norge får krigen konsekvenser.
Millioner av ukrainere er på flukt, både internt i Ukraina og til land i Europa. Norge har tatt imot titusenvis av ukrainske flyktninger, og flere vil komme så lenge krigen og angrepene fortsetter.
Historisk enighet om langtidsplanen for Forsvaret
I juni ble alle partiene i Stortinget enige om den nye langtidsplanen for Forsvaret. Den inneholder helt nødvendige satsinger, og for Høyre var det viktig at det ble et bredt forlik som kan stå seg over skiftende regjeringer og politiske flertall. Den forutsigbarheten er helt avgjørende for å styrke forsvarsevnen. Langtidsplanen i seg selv inneholder ingen penger. De må bevilges i de årlige budsjettene. For Høyre var det derfor avgjørende at Stortinget forpliktet seg til å følge opp langtidsplanen i budsjettene. Det kommer Høyre til å gjøre, og det har de andre partiene også sagt at de vil.
I vår regjeringstid gjennomførte Høyre en stor snuoperasjon for å styrke Forsvaret betydelig etter mange års nedgang i bevilgningene i årene før. Styrkingen med en realvekst på over 36% var helt avgjørende for å bedre forsvarsevnen, både med driftsmidler og med nye, store investeringer i moderne materiell. Men vi sa samtidig at dette kom til å ta tid. I lys av den dramatisk forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen er behovet ytterligere forsterket.
Hele Norden er samlet i NATO
En annen konsekvens av krigen i Ukraina er at Finland og Sverige denne uka deltar på NATO-toppmøtet som medlemmer og allierte. Nå er hele Norden samlet i et NATO som teller 32 medlemmer. Dette er veldig positivt for norsk, nordisk og alliert sikkerhet, selv om bakteppet er alvorlig. Vi blir nå ett felles operasjonsområde, og det nordiske forsvarssamarbeidet vi har utviklet og fordypet de siste 10-15 årene blir nå enda sterkere. I mars besøkte jeg øvelse Nordic Reponse, og der deltok over 20.000 soldater fra 13 land i øvelsen som pågikk i både Norge, Sverige og Finland. Sverige begynte øvelsen som partnerland, og avsluttet den som fullt medlem og alliert. Det gjør alltid inntrykk å se soldater fra alle deler av alliansen øve sammen på å forsvare oss, friheten vår og demokratiene våre. Og det minner oss på hva NATO handler om: Å gjøre oss alle tryggere. Det har NATO gjort i 75 år, og det skal NATO også gjøre framover.
