Hvilken troverdighet har Støre-regjeringen?

Hvis norske kommuner skal levere gode tjenester, må vi heie på samarbeid, effektivisering og slippe til private aktører. Støre-regjeringen har brukt tre år på det motsatte.

Ingjerd Schou og Tage Pettersen, stortingsrepresentanter for Høyre fra Østfold.

Stein Erik Lauvås (Ap) påstår i lokalavisen at Høyre mangler troverdighet på Østfolds utfordringer. Da må vi nesten spørre om han har unnlatt å lese aviser de siste månedene, ikke har snakket med ordførerne der ute eller møtt velgere i nærbutikken? Lauvås må være tonedøv når han ikke er bedre orientert.

La oss trekke frem noen lokale eksempler:

Ordfører Arne Sekkelsten (H) sier til Fredrikstad Blad at han ikke tror Fredrikstad kommune kan avblåse noen sparetiltak selv om regjeringen vil øke de frie inntektene neste år.

Vi hadde håpet at regjeringen hadde tatt signalene fra kommune-Norge om at det er en stor svikt i inntektene og at man trenger større overføringer hvis vi skal fortsette å gi de samme tjenestene. Men det er ikke noe her som redder kommuneøkonomien, sier ordfører Simen Nord (H) til Moss Avis.

Kommunedirektør Alf Thode Skog slår i Rakkestad Avis alarm om den økonomiske krisen i kommune-Norge. En krise han aldri før har opplevd i sine 38 år som kommunedirektør.

Samtidig konstaterer fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) at fylkeskommunen ikke får spesielt stor økonomisk drahjelp fra regjeringen neste år. Han frykter tunge kutt i kollektivtilbud og skole.

Støre ga Solberg god «karakterbok»

Under Regjeringen Solberg økte kommunesektorens frie inntekter med anslagsvis 35 milliarder kroner. Solberg-regjeringen ga fra seg en kommuneøkonomi som var god. Støre-regjeringen skrev i statsbudsjettet for 2023 følgende om kommunenes økonomi: «Kommunesektoren over flere år har hatt høyere vekst i frie inntekter og lavere utgiftsvekst enn antatt i de fremlagte budsjettene. Samlet sett er kommunesektoren godt rustet til å håndtere økte utgifter selv om det er stor variasjon mellom kommunene.» Dette var altså den sittende regjeringens «karakterbok» til sin forgjenger Solberg-regjeringen.

Antallet kommuner som blir underlagt statlig kontroll har nesten doblet seg så langt i år. Fra desember 2023 til august 2024 økte antallet kommuner på ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) fra 12 til 23 kommuner.

Regjeringen har i tre år brukt tid og ressurser på reverseringer og omkamper istedenfor omstilling og utvikling. For oss er det viktigst at innbyggerne får gode tjenester uansett hvor de bor. Men regjeringen vil hverken lytte til kommunene, opposisjonen eller fagrapportene. Hvis norske kommuner skal være i stand til å levere gode tjenester til sine innbyggere, må vi heie på de som vil jobbe med omstilling, samarbeide mer, slippe til private aktører, effektivisere og digitalisere. Her er det rett og slett en stor forskjell mellom Høyre og Støre-regjeringen!

Alle med huslån betaler regningen

Det står dessverre ikke bedre til med privatøkonomien for mange. Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for tredje kvartal forteller om en ganske tøff virkelighet. Deres ferske tall viser at 24 prosent av befolkningen forventer å få dårligere økonomi det neste halve året. Kun 18 prosent tror den vil bli bedre. 

Selv med tidenes oljepengeuttak i statsbudsjettet (470 milliarder) og store løfter om skattelette for vanlige folk, var fasiten en lettelse på rundt én krone dagen for de som tjener mellom 300.000 og 1.000.000 kroner. Til gjengjeld spår de aller fleste økonomene at regjeringens pengebruk «potensielt vil skyve rentekuttene frem i tid». Sagt på en annen måte må alle med huslån betale dyrt for regjeringens politikk.

Støre-regjeringen har brukt tre år på å se bakover. Store penger er brukt på reverseringer og symbolprosjekter. Samtidig har problemene vokst seg større. Folk har fått dårligere råd, ungdomskriminaliteten øker og flere lever i utenforskap. 

I september neste år kan vi se hvem velgerne mener har størst troverdighet.