Omstilling krever ærlige politikere med felles virkelighetsforståelse
Det kan være fristende å pynte på virkeligheten fordi det smaker bedre enn å forholde seg til sannheten, skriver fylkesvaraordfører i Innlandet, Hanne Alstrup Velure.
Av Hanne Alstrup Velure (H), fylkesvaraordfører Innlandet
Tiden med saken om videregående skolestruktur i Innlandet har vært en svært tøff tid for mange. Omstilling er vanskelig og kan gjøre forferdelig vondt. Men vi vet det er noe Norge og Vesten fort må bli gode på. Fremover vil vi måtte leve med mange omstillingsprosesser.
Da må politikere være ærlige, ansvarlige og kollegialt bidra til å kommunisere en felles virkelighetsforståelse. Så har vi ulike løsninger på utfordringene – det er der vi skal vise politikken vår hver især.
Politikeres fremste oppgave i et demokrati er uten tvil å være folkets talsmenn. Men de har også en motsatt funksjon – og ta ansvarlige beslutninger på vegne av oss alle, også når det må tas krevende grep. En funksjon de har i kraft av en forståelse for helheten, som de jobber med til daglig. Ansvarlige politikere kaster seg ikke uten videre på hvilken som helst tilfeldig idé́, som på sikt kan gi konsekvenser langt ut over det åpenbare.
Også i Norge står vi etter mange tiår med kontinuerlig vekst overfor enorme omstillingsbehov. Vi må omprioritere, endre strukturer og jobbe annerledes på grunn av demografiutviklingen, med altfor lave fødselstall og en aldrende befolkning. Vi mangler folk, og på sikt også penger.
– Må stå sammen i krevende tider
Det blir en stadig større andel mennesker som lever av den offentlige pengekassen – med pensjoner og trygd av ulike slag – og en tilsvarende mindre andel som bidrar til kassen med jobbaktivitet, skatter og avgifter.
Nålevende generasjoner i Norge har aldri opplevd noe lignende det vi nå står overfor. Vi har hatt mye av det meste, med en svimlende oljepengetilgang og har aldri vært nødt til å prioritere. Det må vi lære oss raskt, uansett hvem som styrer landet.
Politikere trenger oppslutning. Det kan være fristende å forsøke å pynte på virkeligheten fordi det smaker bedre i krevende tider enn å forholde seg til sannheten.
Å spre usikkerhet om fakta og mistillit til det demokratiske systemet, å rettsliggjøre politiske vedtak og bidra direkte eller indirekte til stempling og mobbing av politikerkolleger, er i seg selv farlig og sterkt kulturdannende i vanskelige tider.
Ikke minst er det kortsiktig. Den dagen man har fått makt, må man uansett forholde seg til virkeligheten og løse de utfordringer som er. Med påfølgende frustrasjon og sinne hos velgerne.
For å opprettholde troen på folkestyret og tilliten til det politiske systemet vårt, må vi stå kollektivt sammen som politikerkolleger på tvers av partigrenser, også i krevende tider når det gjelder å skape en felles virkelighetsforståelse.
Alternativet er at vi overlater den politiske arenaen til populister, despoter og ekstremister. Også det er vanskelig for oss nålevende nordmenn å forstå rekkevidden av, og en erfaring vi alle kan gjøre vårt for å unngå.
