– På tide å kutte ut våset og innse realitetene

Vi må slutte å peke på hva som skal bli «den nye oljen» og heller støtte de som ønsker å skape noe i dette landet, skriver Høyres Peter Frølich.

Peter Frølich
Peter Frølich er leder av Stortingets kontrollkomité.

Av Peter Frølich, stortingsrepresentant og leder av Stortingets kontrollkomité. Kronikken ble først publisert i E24

Jo da, vi kan selvsagt håpe på å finne hittil ukjente og dyrebare naturressurser som kan beskattes 80 prosent. Vi vant i Lotto med nordsjøoljen, og kan jo teoretisk vinne en gang til. Men sannheten er at vi neppe kommer til å finne noe som er i nærheten.

Det står ikke på forsøket. Særlig politikere på venstresiden har forsøkt å finne gull i mange tiår gjennom å subsidiere «statlige industrieventyr». Det ender stort sett med konkurs og milliardtap – for deg som betaler skatt, vel å merke.

Det er på tide å kutte våset, og innse realitetene: Verdiene som skal finansiere Norge må finnes av gründere og industribyggere. Ikke politikere.

Men i stedet for å støtte alle som vil skape noe, er regjeringens skattepolitikk i ferd med å jage både gründere og kapital ut av landet. I motsetning til døde fossiler i Nordsjøen kan nemlig ideer og samfunnsbyggere flytte hvor de vil.

Jo da – velferden vår koster. Vi må alle betale litt mer skatt i Norge enn man gjør i andre land. Men skattedebatten handler som oftest om hvor mye mer som må inn, ikke hvilke utgifter man kan kutte. SV-leder Kirsti Bergstøs famøse «Wall of Shame» viser også en annen og mørkere side ved norsk skattepolitikk: Misunnelsen og forakten mot dem som vil tjene penger.

Når regjeringen sjokk-innfører lakseskatt, ekstra arbeidsgiveravgift og exit-skatt, lefler med å gjeninnføre arveavgiften og tviholder på formuesskatten, er det kanskje ikke så rart at internasjonale investorer selger seg ut av Norge og gründer Christer Dalsbøes sang «Don’t come to Norway» går viralt med over 5 millioner avspillinger.

Mye tyder på at mange følger Dalsbøes befaling også.

Må snart gjøre et veivalg

Og hvem kan klandre dem? Hvorfor skulle noen som bærer på ideen til det nye Klarna, Spotify, Amazon eller Tesla velge å etablere seg i Norge når de først må betale formuesskatt på hele selskapsverdien – selv når selskapet ikke tjener penger? Hvorfor skal man starte i Norge når man trues med en drakonisk exit-skatt om de senere vil satse i utlandet? Hvorfor ta den risikoen når man ikke trenger å reise lengre enn til Stockholm for å finne et skatteregime som i større grad verdsetter oppstartsbedrifter?

Flukten fra Norge vil koste oss milliarder i form av tapte investeringer og tapt skatt. 50 milliarder kroner i formue har allerede forsvunnet. Men skadevirkningene på sikt er mye større.

Hvilke dypere ringvirkninger får flukten for lokalsamfunnene i flere generasjoner fremover? Hvilke forskningsstiftelser vil utflytterne være mest opptatt av å støtte? Hvilke idrettsklubber og frivillige foreninger vil de ønske å gi penger til? Vil de fortsette å gi til den norske bygda som foreldrene vokste opp i før de flagget ut, eller til det nye lokalsamfunnet de har slått seg ned i?

Det er ingen tvil: Uten et levende næringsliv vil lokalsamfunnene i Norge visne bort. Det har en høyere pris enn hva som kan måles i kroner og øre.

Vi må snart gjøre et veivalg. Skal Norge være et samfunn der folk med talent, arbeidskapasitet og skaperkraft får rom til å realisere sine ideer – selv om det innebærer at noen av dem blir rike? Eller skal vi fortsette dødsspiralen der fremtidens velferd går tapt fordi regjeringen alltid trenger mer skattepenger til nye gratisgoder, politiske prestisjeprosjekt og en stadig større offentlig sektor?

Høyre anklages noen ganger, merkelig nok, for å sitte «stille i båten» i disse debattene.

Men det siste året har vi hatt over 600 oppslag i norske aviser om våre planer for å senke skattene. Jeg benytter sjansen til å gjenta til det kjedsommelige: Formuesskatten på arbeidende kapital skal bort. Regjeringens exit-skatt skal skrotes. Skattetrykket skal reduseres kraftig.

Og alle som vil flytte hjem og investere i landet vårt skal tas imot med åpne armer og en hjertelig takk.