Landet der ingen verdiskapere vil bo
Det er bare oljerike Norge som tenker vi kan ta oss råd til å se på at store verdier forsvinner ut av landet. Den holdningen må vi ta et oppgjør med.
Tina Bru
Høyres 2. nestleder og stortingsrepresentant (Rogaland) Sist oppdatert: 10. januar 2025 Ca. 3 minutter lesetid
Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv.
I DN kunne vi nylig lese at over 500 nordmenn med store verdier har flyttet til Sveits siden høsten 2022. Altså langt flere enn de først 80 antatte. Finansdepartementet regner nå med at over 50 milliarder kroner i formue er flyttet ut av Norge under Støre-regjeringen.
Det er med andre ord mange måter å selge Norge på. Støre-regjeringens næringsfiendtlige skattepolitikk er en av dem.
For tiden ser vi flere trender som bør bekymre oss: Investeringene i Norge faller, bedriftene får ikke tak i folk og den kompetansen de trenger. Valutaen vår er svak, produktiviteten har stagnert og folk ser ikke Norge som et attraktivt sted å bygge verdier og arbeidsplasser. Det får direkte konsekvenser for velferden og velstanden vår.
Norge har rett og slett ikke råd til dette på lang sikt. Når kapital, investeringslyst og kloke hoder forlater landet, er det det norske folk som taper på det. Vi blir et fattigere land og et fattigere folk.
I stedet for å ta tak i disse utfordringene, fortsetter regjeringen med sin nye paradegren. De bortforklarer de røde varsellampene med at ting ser bra ut på regjeringens grafer akkurat nå. Men de har et land å styre, ikke bare et valg å vinne. Da må de også være opptatt av i morgen.
Realiteten for i morgen er at Støre og Vedums kontrollbord blinker rødere enn kontrollbordet til jernbanen. Likevel fortsetter de å vende ryggen til advarslene.
Det kan nesten virke som at regjeringen oppriktig mener at oljerike Norge kan ta oss råd til å se på at store verdier forsvinner ut av landet. Når vi sitter med 20.000 milliarder på bok er den voldsomme utflyttingen kanskje enkel å avfeie som ubetydelig i det store og hele. Men det vil være en kardinalfeil for Norge. Den holdningen er vi nødt til å ta et realt oppgjør med.
Fremover kan vi nemlig ikke lene oss på oljefondet for å løse alle problemene våre. Økte utgifter til å ruste oss for en ny sikkerhetspolitisk situasjon, flere eldre, og konsekvenser av klimaendringene, vil sammen med avtagende inntekter fra olje og gass bli en enorm omstilling for Norge. Når naturressursene våre ikke lenger kan finansiere store deler av velferden vår, må vi gi økonomien flere ben å stå på. Først og fremst gjennom kloke hoder og gode ideer.
Det alvoret må vi ta innover oss og handle på. Vi må gjøre skattegrep slik at vi slutter å straffe norsk eierskap sammenlignet med utenlandsk eierskap. Vi må gjøre Norge til et land som blir sett på som en fordel – ikke en ulempe – å være i når man skal starte opp en bedrift med vekstambisjoner. Og vi må slutte å bruke penger på en måte som gjør at det offentlige suger til seg arbeidskraft og kompetanse på bekostning av det verdiskapende private næringslivet.
Valget neste år blir et retningsvalg: Vi kan fortsette ned denne blindveien og godta lavere vekst, mindre velferd og velstand enn vi kunne fått, eller vi kan ta de nødvendige grepene for å trygge velferden for fremtiden.
Den oppgaven er Høyre klar for.
