Ny finansminister. Samme gale politikken
Folk får ikke bedre råd av at Stoltenberg blir finansminister. En gamechanger får vi først hvis velgerne bytter ut hele Arbeiderpartiet.
Kronikken ble først publisert i Bergens Tidende
«Nå bør Erna Solberg gråte blod», skriver Eirin Eikefjord om at Jens Stoltenberg blir finansminister. BTs politiske redaktør avslører med det at hun ikke har helt oversikt over mitt følelsesregister. Og det er jo forståelig.
Det er på sin plass å ønske Stoltenberg velkommen tilbake i norsk politikk. Han har vært finansminister før, og har alle personlige forutsetninger for å være det igjen. Han er både flink og hyggelig. Ingen tvil om det.
Men når det kommer til stykket tror jeg velgerne på Vestlandet, og i Norge forøvrig, er mest opptatt av politikken. Kanskje rister de til og med litt på hodet av hvordan det politiske kommentariatet møtte gårsdagens Stoltenberg-nyhet.
For selv om landet i sannhet har fått en ny finansminister, har vi sannelig ikke fått en ny regjering med ny politikk. Støre er stadig statsminister, og han varsler mer av det samme. Flere av de politiske løsningene, eller mangel på sådan, som i snart fire år har bidratt til å svekke vekstkraften i norsk økonomi og dermed grunnlaget for fremtidens velferd.
Støre-regjeringen må svare for at utfordringene har vokst seg større på deres vakt. Det kan ikke Arbeiderpartiet bortforklare ved å skylde på Senterpartiet.
Høyre har ryddet etter Ap før
For selv om den samlede skatteregningen til folk under denne regjeringen har vokst med 120 milliarder, har ikke velferden i Norge blitt bedre. Folk har fått dårligere råd, helsekøene har vokst seg rekordlange, resultatene i skolen faller og vi har færre politifolk i gatene for å bekjempe økende kriminalitet.
Den nye finansministeren overtar en skattepolitikk som har gjort Støre-regjeringen til den mest næringsfiendtlige regjeringen i manns minne. Vi må nesten legge til grunn at han står inne for den.
Etter sterk vekst på vei ut av pandemien, ser vi nå at Støre-regjeringens egen politikk begynner å virke. Dessverre. Lønnsomheten i bedriftene faller dramatisk, gründere og investorer ser til andre land, og vi taper mot nabolandene våre i kampen om de beste ideene og verdiskaperne.
Den tydeligste advarselen fikk vi nylig fra Stoltenbergs originale arbeidsgiver, Statistisk Sentralbyrå: De melder om full brems i antall bedrifter. Vi må tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne tilsvarende svake veksttall.
Under nøkkeloverrekkelsen tirsdag var Stoltenberg klar på at han vil videreføre Støre-regjeringens politikk, og understreket at formuesskatten var en viktig skatt.
Det understreker mitt poeng. Nye statsråder fra Ap betyr lite i praktisk politikk. Norge trenger en helt ny regjering, som vil sette en helt ny politisk kurs. Et sterkt Høyre vil jobbe for å senke skattene, kutte drastisk i helsekøene, bekjempe kriminaliteten og skape en skole der barna våre lærer mer.
Høyre klarte å rydde opp etter Stoltenberg i 2013, og vi skal klare det etter Støre – ledsaget av Stoltenberg – i 2025 også. Og jeg synes ikke BTs kommentaravdeling trenger å gråte seg i søvn, om så skulle skje.
