Korona-håndtering i verdensklasse: Nå vi de ta senskadene like alvorlig

Fem år etter at Norge stengte ned er det fortsatt mange som sliter med long-covid. Nå vil Høyre at vi skal bli best i verden på å håndtere senskader.

– Norge var i verdensklasse på korona-håndtering. Vi må ta mål av oss til å bli best i verden på å håndtere følgene og senskadene også. Vi kan ikke leve med at så mange, og spesielt unge, havner utenfor jobb og livet ellers, sier Høyre-leder Erna Solberg.  

Tone Wilhelmsen Trøen er helsepolitisk talsperson i Høyre. I likhet med Solberg er hun bekymret for ettervirkningene av covid-19 og vil etablere et nasjonalt fagmiljø på long-covid – en slags kunnskapshub for resten av helsetjenesten. 

– Et slikt fagmiljø kan for eksempel utvikle et pakkeforløp for long-covid-pasienter, en fast-track-ordning der pasienter med long-covid kan komme direkte til et nasjonalt fagmiljø, sier Trøen.

Hun understreker at tiltakene kan være mange, men vi vet for lite om hva som funker til å iverksette dem.

– Derfor må vi forske på tiltak som raskt kan få pasientene på beina igjen, sier Trøen.

Sykefraværet fortsetter å øke

Etter pandemien har sykefraværet i Norge eksplodert. Bare det siste året er det blitt 6400 flere uføretrygdede i Norge og 685.000 personer mellom 20 og 66 år sto utenfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2023. Tall fra Nav viser en særlig økning i diagnosene slapphet/trøtthet og psykiske lidelser.

– Vi vet for lite. Derfor må vi jobbe systematisk med long-covid og forske på hva som gir effekt for pasientene, sier Erna Solberg.

Long-covid-forskningen spriker. Det er umulig å fastslå at dette er årsaken til at flere er utmattet og utenfor jobb eller studier. Forskere fra Nav, FHI, UIO og NTNU peker på covid-19 som en viktig årsak til økningen i sykefraværet. Studien viser at sykefravær som følge av utmattelse har eksplodert. Det samme gjelder psykiske plager og ADHD-lignende symptomer som hukommelses- og konsentrasjonsvansker.  

– Når vi kan for lite om et fagområde opplever ofte pasienter at ingen følger dem opp og at de ikke får hjelp. Det setter pasientene i en håpløs situasjon og mange mister troen på at ting kan bli bedre. Risikoen da er at mange faller utenfor arbeidslivet, sier Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen.