– Helseforetaksmodellen er utgått på dato
Sykehusene blør penger og pasientene venter for lenge. – Vi må ha pasienttilbudet i fokus, ikke organisasjonskaret, sier Høyres Erlend Svardal Bøe.
Debatten om hvordan sykehusene skal organiseres og styres, pågår for fullt. Helsepolitisk talsperson i Høyre, Erlend Svardal Bøe, mener det er behov for endringer.
– Helseforetaksmodellen slik vi kjenner den i dag er utgått på dato. Sykehusene blør penger, pasienter venter stadig lenger på helsehjelp og mange blir kasteballer i systemet, sier Bøe i et intervju med NRK.
Han påpeker at byråkratiet har eksplodert og at det bør ses på endringer i hvordan sykehusene finansieres.
– Høyre er alvorlig bekymret for tilliten til helsetjenesten dersom vi ikke gjør endringer. Mye av dette skyldes en feilslått helsepolitikk fra Arbeiderparti-regjeringen, sier Bøe.
Pasienttilbudet i fokus
Han understreker at Høyre ikke ønsker raske, uansvarlige endringer.
– Vi kan ikke bare skrote modellen over natten uten at vi har et klart alternativ til hva som skal endres. Ingen får bedre eller raskere helsehjelp av det. Men pasienttilbudet må være det viktigste, ikke organisasjonskaret, sier Bøe.
På kort sikt mener han at byråkratiet må slankes betydelig, finansieringsmodellen for sykehusene må vurderes på nytt, og politikerne på Stortinget må være med å bestemme hvordan sykehusene styres:
– Helsetjenesten er for viktig til at den bare kan styres av helseministeren alene, avslutter Erlend Svardal Bøe.
Helseforetaksmodellen:
- Alle offentlige sykehus er samlet i regionale helseforetak, eid av staten. De fire helseforetakene er Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord.
- Hvert foretak har et eget styre, mens Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar. Før helseforetaksmodellen ble innført i 2002 var det fylkeskommunene som hadde ansvar for drift, investeringer og budsjetter for de offentlige sykehusene i sitt område.
- Sykehusene finansieres med budsjetter og aktivitetsbaserte midler (penger for hver behandling som gjennomføres). Beslutninger om drift og investeringer tas i stor grad av hvert regionale foretak, noe som betyr at folkevalgte har politikere mindre direkte kontroll over sykehusene.
