Slik blir Høyres nye «old school»
Høyre legger fram en skolepolitisk plan for å møte dagens utfordringer i skolen. Nå er det «back to basic» som gjelder.
Før helgen var storresolusjonen for Høyres nye skolepolitikk klar. Forslaget skal behandles på partiets landsmøte i februar, og før den tid er det fritt fram for medlemmene å sende inn endringsforslag. Mange av punktene dreier seg om å ta skolen tilbake til røttene – litt «old school», rett og slett.
– Elevene skal lære å lese, skrive og regne med fysiske bøker. De skal trene på utholdenhet og oppleve mer mestring i skolehverdagen. Barn og unge må kunne klare å kjede seg, altså jobbe forbi punktet der de begynner å kjede seg. Skolen kan aldri bli en underholdningsmaskin, selv om den skal være praktisk og variert, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde i et intervju med VG.
Hun erkjenner at Høyre ikke har vært tydelige nok i skolepolitikken.
– Vi har ikke vært relevante nok for de bekymringene lærerne har på lærerværelset, og som foreldre og elever har ved kjøkkenbordet. Nå oppdaterer vi politikken med konkrete tiltak mot vold, uro og svake læringsresultater, sier hun til NRK.
Høyre mener skolen må prioritere det viktigste først, nemlig å lese, skrive og regne. Forslaget inneholder flere tiltak for å styrke både læring og læringsmiljø. Partiet vil styrke tverrfaglige team i skolen og ha mer fleksibel nivådeling. Intensivopplæring i lesing og regning, samt bedre koordinering mellom PPT, skolehelsetjenesten og barnevern er også blant forslagene. Målet er at elever får hjelp tidligere og ikke mister mestringsfølelsen underveis.
Ta en «time-out»
I forslaget står det at skolen skal være et lim i et mer mangfoldig og polarisert samfunn – for å sikre kunnskap, felles verdier og norsk kultur. Høyre er bekymret for at flere elever med innvandrerbakgrunn sliter med lesing og regning, og foreslår blant annet barnehageplikt året før skolestart for barn med svake språkferdigheter. Det foreslås også en ukes sommerskole i lesing og regning i levekårsutsatte områder.
– Vi må sikre at skolen gir alle elever de ferdighetene de trenger for å lykkes i livet og i arbeidslivet, sier Tybring-Gjedde.
Høyre er også opptatt av å få tilbake mer ro og disiplin, slik at læreren igjen får være sjef i klasserommet. Mange lærere opplever mindre respekt og stadig flere krav fra både elever, foreldre og fra samfunnet. Denne utviklingen vil Høyre snu. Mathilde Tybring-Gjedde understreker at klasserommet skal ha plass til alle, men ikke alle typer oppførsel.
– Vil at elever som bråker og utagerer må ta en «timeout»: De må ut av klasserommet i løpet av dagen og få oppfølging av en kvalifisert ansatt før de kan komme tilbake, sier hun til NRK.
Fem hovedutfordringer
I resolusjonsforslaget peker Høyre på fem hovedutfordringer i norsk skole:
👉 Utfordring 1: Elevgruppen er mer mangfoldig, med større behov for tilpasset undervisning.
👉 Utfordring 2: Store teknologiske endringer, digitale distraksjoner og press på
konsentrasjon og sannhet.
👉 Utfordring 3: Mindre motiverte elever, mer bråk, mobbing og fravær.
👉 Utfordring 4: Mer byråkrati – stort press på rekruttering og kompetanse.
👉 Utfordring 5: Et sprik mellom det elevene lærer, og hva samfunnet og arbeidslivet
trenger.
Noen av Høyres forslag
Her er noen av forslagene som foreslås storresolusjonen:
👉 Mindre skjerm og mobil: Erstatte «digitale ferdigheter» med «konsentrasjon og utholdenhet» som grunnleggende ferdighet. Ha konkrete mål om hva elevene skal lære i digital teknologi. Mer lesing og skriving på papir, fordypningsoppgaver og mobilfri undervisning.
👉 Timeout og akutt-team: Elever som bryter regler eller utøver vold kan tas ut av klasserommet midlertidig med oppfølging av kvalifisert voksen. Akutt-team skal bistå skoler ved akutte konfliktsituasjoner.
👉 Alternativ opplæring: Minst 20 prosent av ungdomsskoleelever skal kunne delta på alternative læringsarenaer, som verksted, gård eller praksis i bedrift, for å styrke motivasjon og mestring.
👉 Strengere fraværsregler: Nasjonalt fraværsregister, bedre oppfølging og varsling av foresatte via SMS eller app.
👉 Lavere terskel: Redusere terskelen for tvungent skolebytte på ungdomsskolen og tvungent skolebytte og bortvisning av elever i videregående hvis de begår kriminalitet og skaper et utrygt læringsmiljø. Skoleleder skal ha rett til å bortvise i en lenger periode enn i dag.
👉 Dele informasjon: Gjøre det mulig å dele betydelig mer informasjon om elever mellom grunnskole og videregående skole, og mellom politi, skole, helsetjenester og barnevern.
👉 Mindre byråkrati: Lærere skal bruke mer tid på undervisning, og skoleledere få større frihet til pedagogisk ledelse. Ressurser skal frigjøres fra papirarbeid.
👉 Fremtidens kompetanse: Skolen skal gi ferdigheter arbeidslivet trenger, med styrket satsing på realfag, yrkesfag og digitale ferdigheter.
