Støtter føre-var-prinsippet i norsk landbruk

Etter enkelte sykdomsutbrudd blant danske melkekuer som fikk metanhemmere, har Stortinget bestemt at dette ikke skal være obligatorisk for at norsk bønder skal motta tilskudd.

Erlend Larsen
Erlend Larsen sitter i næringskomiteen på Stortinget og er landbrukspolitisk talsperson i Høyre. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Stortinget har behandlet et representantforslag fra Frp om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk. Flertallet har nå gått inn for at metanreduserende fôrtilskudd ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, slik det er varslet i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025,

– Høyre mener det er helt fornuftig å legge et føre-var-prinsipp til grunn, noe også aktørene i norsk meierisektor har gjort da de stanset bruken av fôrtilskuddet Bovaer, sier Erlend Larsen som er landbrukspolitisk talsperson i Høyre.

Metanhemmere er altså tilsetningsstoffer i dyrefôr som reduserer produksjonen av metan i magen hos drøvtyggere som melkekyr og sauer. Når dyrene bryter ned fôret, dannes metan som en klimagass. Ved å bruke metanhemmere kan man dermed redusere klimautslipp fra husdyrhold uten å påvirke melkeproduksjon eller dyrenes vekst.

Det ble i fjor registrert enkelte hendelser med sykdomsutbrudd blant danske melkekuer som hadde fått fôrtilsetningsstoffet Bovaer. Det er foreløpig uklart hva hendelsene skyldes. Norsk Melkeråvare satte derfor utprøvingen i Norge på pause, i påvente av mer kunnskap.

– I lys av dagens situasjon mener vi det er fornuftig at det ikke skal være et krav at bønder må bruke metanreduserende fôrråvare for å motta husdyrtilskudd, sier Larsen.

kyr

Fortsatt forskning


Landbruket har i sin klimaplan for 2021–2030 satt metanhemmere som ett av flere tiltak for å redusere klimautslipp fra sektoren. Både Norsk Melkeråvare og Tine har fortsatt ambisjoner om forskning og kunnskapsbygging.

– Metan fra kuer står for 58 % av utslippene i jordbruket. På Universitetet på ÅS (NMBU) forskes det videre på Bovaer og andre måter å redusere utslippene fra jordbrukssektoren, slik at næringen kan nå klimamålene de har satt, sier Larsen.

Han understreker at Stortinget bør ikke overstyre faglige vurderinger, og at det er forskere, fagmyndigheter og aktørene i meierisektoren som best kan vurdere dette.

– Vi må anerkjenne at de som forsker på Bovaer ikke er enige med de mytene om Bovaer som har vokst i befolkningen, sier han.

I forslaget som fikk flertall heter det at «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at bruk av metanreduserende fôrråvare ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, slik det er varslet i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025».

– Landbruket er en viktig bidragsyter i norsk klimapolitikk, og Høyre støtter klimaavtalen som er inngått med landbruket, sier Erlend Larsen.