Høyre krever krisesenter-grep

Krisesentre er et lovpålagt tilbud, men kommunene får ikke investeringsstøtte som til andre omsorgsbygg. – Trygghet stopper ikke ved døren til et krisesenter, sier Høyre.

Høyre vil sikre bedre finansiering av krisesenterbygg og fremmer nå forslag i Stortinget om at krisesentre skal omfattes av investeringsordningene i Husbanken. Partiet mener dagens system gjør det unødvendig vanskelig for kommuner som vil bygge trygge og moderne krisesentre.

– Vi tar signalene fra våre ordførere på alvor. Mange av dem opplever at de har ansvar for et lovpålagt tilbud, men mangler verktøyene til å bygge eller oppgradere krisesentre. Det er en situasjon vi må gjøre noe med, sier Margret Hagerup, leder av Høyres Kvinneforum.

Et lovpålagt tilbud – uten investeringsordning

Krisesentertilbudet er en lovpålagt kommunal tjeneste etter krisesenterloven fra 2009. Kommunene har ansvar for å sørge for et tilgjengelig tilbud til mennesker utsatt for vold i nære relasjoner. I dag finnes det 39 krisesentre i Norge, mange organisert som interkommunale samarbeid. Et eksempel er Krisesenter Vest IKS, som eies av og betjener 16 kommuner.

Til tross for at krisesentre er en del av kommunenes lovpålagte velferdstilbud, omfattes ikke krisesenterbygg av investeringsordningene i Husbanken. Andre kommunale omsorgsbygg, som sykehjem og omsorgsboliger, kan derimot få investeringstilskudd.

Det betyr at kommuner som vil bygge nye krisesentre eller oppgradere eksisterende, ofte mangler nødvendige finansieringsordninger.

– Krisesentrene er et helt avgjørende sikkerhetsnett, men i dag blir de en kasteball i systemet. Kommunene har ansvaret, men Støre-regjeringen nekter dem verktøyene som trengs for å bygge, sier Tage Pettersen i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Krever spesialtilpassede bygg

Krisesentre stiller nemlig helt andre krav til bygg enn vanlige boliger. Blant annet stilles høye krav om sikkerhet og skjerming, tilrettelegging for ulike brukergrupper og gode, trygge arbeidsforhold for de ansatte.

Mange av dagens krisesentre er etablert i ombygde boliger som ikke fullt ut oppfyller krav til sikkerhet, funksjonalitet og arbeidsmiljø.

– Et godt krisesentertilbud kan være forskjellen mellom liv og død for mennesker som står midt i vold og akutt livskrise. Byggene og omgivelsene må derfor utformes slik at de ivaretar behovene for trygghet, skjerming og stabilitet for både voldsutsatte og barna deres, sier Tone Wilhelmsen Trøen som er fraksjonsleder i familie- og kulturkomiteen.

Dagens ordning dekker ikke behovet

Regjeringen har vist til at det finnes en tilskuddsordning for oppgradering av krisesenterbygg forvaltet av Bufdir. Ordningen har imidlertid en begrenset økonomisk ramme. Den totale rammen for 2026 er 20,7 millioner kroner. Hvis flere søker enn det er penger til, prioriteres prosjekter på inntil 2 millioner kroner

– Dette gjør at ordningen i praksis ikke er dimensjonert for større nybygg eller interkommunale prosjekter. Resultatet er at kommuner som ønsker å ta ansvar for tilbudet, kan møte store økonomiske barrierer, påpeker Tage Pettersen.

Nytt krisesenter for 16 kommuner

Utfordringen er særlig tydelig i planene om et nytt krisesenter i Tysvær kommune, som skal bygges på vegne av 16 kommuner i Rogaland og Vestland. Bergen har også et lignende initiativ.

Dagens bygg oppfyller ikke krav til sikkerhet, arbeidsmiljø eller funksjonalitet. Kommunene ønsker derfor å etablere et nytt, samlokalisert bygg med som ivaretar kravene for sikkerhet og skjerming, samtidig som man får et styrket dagtilbud og mer effektiv ressursbruk.

– Prosjektet illustrerer utfordringen kommunene står overfor: De samarbeider for å sikre et bærekraftig tilbud, men mangler tilgang til investeringsordninger som finnes for andre lovpålagte omsorgstjenester, sier Tom Georg Indrevik, ordfører i Øygarden og leder av Høyres kommunalutvalg.

Vil inkludere krisesentre i Husbanken

Høyre fremmer derfor følgende representantforslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken.»

– Når hjemmet ikke lenger er trygt, må staten stille opp med mer enn bare fagre ord. Vi ser at kommuner som ønsker å prioritere voldsutsatte, møter en lukket dør i Husbanken. Det er en systemfeil vi i Høyre nå vil rette opp i, sier Margret Hagerup.

Høyre etterlyser nå at regjeringen kommer på banen for å sikre at kommunene får en reell mulighet til å bygge moderne, trygge og funksjonelle krisesentre.

– Trygghet er statens viktigste oppgave – og den oppgaven stopper ikke ved inngangsdøren til et krisesenter, sier de fire.