– Så på ham som en av oss
Tidligere statsminister Erna Solberg takker kong Harald for hans innsats, klokskap og evne til å få alle til å føle seg som en del av det store «vi».
Gradvis vant Kong Harald nordmenns hjerter i løpet av sine 35 år som Norges statsoverhode. Det tok litt tid å bli kjent med han. Savnet etter «folkekongen» Kong Olav var stort da Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen i 1991. Men med sin klokskap, milde form og lune humor viste Kong Harald seg å være en person alle kunne forholde seg til. Da Håkon Gullvåg avduket sitt kongeportrett i år 2000, var ikke alle like fornøyde med den kunstneriske friheten. Noen gikk så langt som å kalle portrettet en majestetsfornærmelse. Alle lurte på hvordan Kongen selv ville reagere. «Det er dessverre akkurat sånn jeg ser ut,» sa han og lo godt.
Selv om han egentlig ikke skulle være det, så vi på ham som en av oss. En vi kunne slått av en prat med, om hverdagslige ting. Men samtidig var han så utrolig mye mer. Han var den nasjonen spontant og naturlig vendte seg til både i den dypeste sorg og i den villeste seiersrus. Han klarte å være det samlingspunktet vi trenger stadig mer, og som vi ønsker at vårt kongehus skal være. Som statsminister så jeg på nært hold hans varme, brede interesse, og hans forståelse av en rolle hvor egne meninger sjelden kunne komme frem. Men på sin måte dyttet han frem et mer inkluderende samfunn. Han var opptatt av å være alles konge.
Kongeparet la ned et stort arbeid for å besøke samtlige av landets kommuner. Han inkluderte oss alle i vårt store «vi». Hans tale i 2016 satte ord på det moderne Norge og vil gå over i historien som en av vår tids aller viktigste tekster. Norge er oss. «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.» Nordmenn er de som har sitt hjerte her, uavhengig av hvor deres besteforeldre innvandret fra. Kong Haralds egne besteforeldre innvandret fra Danmark og England. «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.» sa han. Med så enkle ord, men med en enorm kraft, la han sin beskyttende arm rundt mennesker som av og til kan slite med å finne sin plass i det store «vi». Budskapet var ikke til å ta feil av: Dere hører til.
Det er lett å la seg blende av monarkiets ytre, med slott, kongeskip, apansje, biler, vakthold og hoff. Med det hele følger også en tung plikt. Til å være der når nasjonen trenger det. Til å representere Norge på en måte folket kan være stolt av. Kongehus og kongefamilier må i vår tid tåle høy oppmerksomhet nærmest døgnet rundt og et nådeløst kritisk søkelys. I sin tid har også Kong Harald hatt sine prøvelser. Han bestod dem med glans.
Vi minnes Kong Harald med stor takknemlighet. De siste årene begynte helsen å svikte. Det la ingen demper på hans pliktfølelse. Nå som hans gjerning er kommet til ende, kan vi slå entydig fast at han fullt og helt oppfylte sin plikt, på våre alles vegne. Han vant våre hjerter og tok kongehuset inn i en ny tid. Han viste oss veien fremover da vi trengte det. Han var der for oss da vi søkte trøst og fellesskap. Med Kong Harald stod og står monarkiet fjellstøtt i Norge.
For noen år siden, da stortingsesjonen var ferdig og møtene i statsråd var unnagjort, sa han til meg: «På tirsdag stenger jeg butikken og setter et skilt foran Slottet — Gone fishing!» Jeg lyser fred over Kong Haralds minne og håper fiskelykken er stor der han nå er!
