– Kunnskap i skolen krever kunnskap om skolen

På Grünerløkka skole kartlegges elevene fra første klasse i lesing og regning. Grunnleggende ferdigheter står i fokus, og skolen har egne leselærere. Det er et skoleeksempel på hva Høyre vil ha mer av i norske klasserom.

– En god skole er det aller viktigste for å kunne gi barn de beste mulighetene i livet. Skolen skal være et sted å lære, ikke bare være, sier Høyre-leder Ine Eriksen Søreide. 

I forrige uke holdt statsminister Jonas Gahr Støre sin skoleredegjørelse i Stortinget etter de dramatiske PISA-resultatene. De viste at mer enn én av tre 10.-klassinger leser så dårlig at de sliter med å forstå sammenhengen i tekstene de leser.

– Kunnskapsfallet vi ser i norsk skole er alvorlig. Mange elever leser dårligere, regner dårligere og skriver dårligere. Det er alvorlig fordi en god skole er det aller viktigste for å gi folk muligheter til å lykkes i livet, sier Høyre-leder Ine Eriksen Søreide. Hun mener det haster med å snu utviklingen.

– Jeg er bekymret for at Støre og Arbeiderpartiet nå svekker testingen i og kunnskapen vi har om norsk skole.

– Hvorfor er nasjonale prøver så viktige?

– Vi trenger nasjonale prøver som gjør det mulig å følge utviklingen i elevenes lese- og regneferdigheter på skoler og kommuner over tid, sier Høyre-lederen.

Fanger opp elever tidlig

På Grünerløkka skole i Oslo møter Søreide og Høyres skolepolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde elever, lærere og rektor for å se hvordan skolen jobber systematisk med leseopplæring. Her starter arbeidet allerede i første klasse. Elevene lærer to bokstaver i uken frem mot jul, med repetisjon underveis. Etter jul går de gjennom bokstavene på nytt, med andre oppgaver og innfallsvinkler.

– Det trengs kunnskap om skolen for å ha kunnskap i skolen, og det ser vi her på denne skolen, sier Søreide.

På andre trinn får elevene kartlagt leseferdighetene sine ved hjelp av kunstig intelligens og øyesporing. Skolen har også egne leselærere på andre til fjerde trinn, som tilbyr blant annet bokstavkurs, avkodingskurs, helhetslesing og klasselesekurs. Det er musikk i Høyre-politikernes ører.

– Slik sikrer vi at alle elever opplever mestringsøyeblikk i klasserommet og får troen på seg selv som elev, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

For Høyre er dette et skoleeksempel på hvordan tidlig kartlegging gjør det mulig å sette inn tiltak før lesevanskene vokser seg større.

– For å fange opp elever som trenger ekstra hjelp tidlig, vil Høyre ha gode kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Elever som sliter, skal få intensivundervisning i mindre lese- og regnegrupper, sier Tybring-Gjedde.

Fornyer skolepolitikken

Høyre mener skolen må prioritere de grunnleggende ferdigheter tydeligere. Blant annet vil partiet ha flere fysiske bøker, mer øving og tydeligere læreplaner som sier noe om hva elevene skal lære når. Søreide erkjenner at heller ikke Høyre har gjort alt riktig i skolepolitikken.

– Læreplanene ble for lite tydelige. Det ble for mye drøfting og refleksjon på bekostning av faktakunnskap, pugging og øving. Digitaliseringen ble også for ukritisk: Et samlet Storting, inkludert Høyre, aksepterte at PC og nettbrett fikk for stor plass i undervisningen, på bekostning av fysiske lærebøker, sier hun.

Nå tar Høyre tydelige grep for å fornye skolepolitikken. Partiet vil blant annet gjennomføre en lesereform med flere fysiske bøker, styrke realfagene og gi tidligere ekstrahjelp til elever som sliter.

– Vi vil ta skolen tilbake til røttene. Elevene skal lære å lese, skrive og regne med fysiske bøker. De skal trene på utholdenhet og få mestringsøyeblikk i skolehverdagen. Og så skal lærerne være sjef i klasserommet og ha tid til å undervise, sier Ine Eriksen Søreide og Mathilde Tybring-Gjedde.

Vanskelig å skille hvem som vil hva? Under kan du se noen av forskjellene på Høyre og Arbeiderpartiets skolepolitikk👇